Gulli bru bygget med lansering

Det er Skanska Norge AS som har vært entreprenør for etableringen av dette spektakulære byggeprosjektet. I en samtale med Skanskas prosjektsjef Geir Ståland får Byggenytt opplyst at lanseringsmetoden ikke er ny i Norge. Det ble støpt 2 bruer på 1980-tallet, men Gulli bru har en helt annen størrelse enn disse 2. I utlandet er dette derimot en mye brukt metode.

Ståland forteller at han på et tidlig tidspunkt var i kontakt med Statens vegvesens prosjektledelse for etappe 2 på ny E16 Kløfta – Kongsvinger, og redegjorde for lanseringsmetoden som Skanska hadde god kjennskap til. Da så bruarbeidet var klar for utlysing, ble det åpnet for to ulike byggemetoder, én for tradisjonll byggemetode ved hjelp av forskalingsvogn, og én for lanseringsmetoden. Skanska vant med sitt tilbud om lansering. Skanskas avdeling i Polen som hadde erfaring og utstyr fra diverse prosjekter i Polen med lanseringsmetoden. var positiv bidragsyter i anbudsstadiet. Og etter at Skanska hadde vunnet konkurransen, ble det etablert et Joint Venture mellom Skanska Norge og Skanska Polen, samtidig som Skanska Tsjekkia fikk underentreprise på forskaling, armering og støp av overbygning. Alle fundamenteringsarbeider er utført i egen regi, tilføyer Ståland.

Skanskas oppdrag ble basert på en målpriskontrakt hvor byggherre og entreprenør skulle jobbe i felleskap om kostnadsbesparende løsninger, med en fordeling på 60% til entreprenør og 40% til byggherre.

Ståland opplyser at Skanska på et tidlig tidspunkt i prosjekteringen også innhentet ekspertise fra det anerkjente tyske selskapet Stähler & Knoppik som er spesialister på lanseringsbruer. Ståland understreker at det var en forutsetning for Skanska å etablere en trygg plattform da entreprenøren måtte ta ansvar for en del av prosjektering av lanseringsmetoden.

Spesielt med Gulli bru er dens krumning og klotoide. Det gir en estetisk kvalitet til brua, men som kompliserer prosjektering og selve byggingen, fortsetter Ståland. Opprinnelig var brustrekket prosjektert med 500 meter lansering, med de resterende 241 meter med reis fra bakken. Dette ble endret til lansering for hele lengden på 741 meter. Kort forklart løste vi dette, fremholder Ståland, ved å bygge den underliggende brukassen med en konstant radius, mens brudekket varierer i i forskyvning slik at overgangskurven (klotoiden) blir korrekt. Alle bruseksjonene på 25 meter som ble produsert på land, ble støpt med identisk krumning.

For selve byggearbeidet kunne Skanska, som nevnt, dra veksler på sine internasjonale avdelinger, særlig den polske. Her ble alt hydraulisk utstyr innhentet fra, som kraftige jekker og stålnesen, utstyr som skjøv fram delene etter hvert som bruseksjonene ble støpt på byggeplassen, en stasjonær "fabrikk" som skjøtet på 25 meter hver 14. dag. Ståland beskriver videre at denne metoden å bygge bru på, er både sikker og rasjonell. Seksjonene bygges i en spesialform og støpes ferdig før de skyves ut på pilarene i elva. Det er selvsagt en stor fordel å kunne gjennomføre betongarbeidet under tak, på et fast sted på land. Alle rutiner er forenklet og gjort sikrere, også HMS-tiltak. Det har også vært mulig å trekke over presenning i begge ender på fabrikken for å skjærme mot vær og vind.

Ståland mener at en av de største utfordringene i prosjektet var allikevel etableringen av brupilarene og fundamenteringen av disse på elvebunnen. Dette var et krevende arbeid med dykkere og bruk av wire-guider. Arbeidet måtte utføres med millimeterpresisjon.

Mengdetallene for Gulli bru er store. Det er brukt 2100 tonn armeringsjern og 11800 kubikkmeter betong under byggingen, opplyser Ståland. Første brudekkeseksjon ble skjøvet ut på pilarene i februar 2013. Og i september 2014 kunne Skanska overlevere brua til byggherren, med rekkverk, midtdeler og asfaltdekke. Skanskas entreprise (Entreprise 2) som strekker seg fra Gulli på sørsiden av Glomma, til Fulu nordsiden, er ny 4-felts motorvei på 1300 meter. I Skanskas entreprise inngår, for å nevne de største elementene, planskilt kryss ved Fulu, Gulli bru i linja med brulengde 741 meter fordelt på 15 spenn med føringsbredde 16,5 meter, samt Fulu bru i Fulukrysset med brulengde 52 meter fordelt på 3 spenn og føringsbredde 10,5 meter. Skanskas kontraktsum beløper seg til 337,5 millioner kroner (eks. mva.).

Avslutningsvis berømmer Ståland byggherren som en profesjonell og dyktig medspiller. Samtidig ønsker han å gi ros til alle sine medarbeidere i Skanska som har bidratt til byggingen av vakre Gulli bru. Med topp bemanning, var det ca. 30 utenlandske og 70 norske arbeidere i sving på prosjektet. Alle navn kan ikke nevnes, men sine to prosjektledere må han trekke fram, nemlig Gregorz Gucwa som har vært ansvarlig for bruoverbyggingen, og Lars Erik Lindberg som har hatt ansvar for fundamenteringen av brupilarene og vegbyggingen. Ståland oppsumerer Gulli bru-prosjektet som et bra eksempel på hvor Skanska har utnyttet sine konkurransefortrinn med hensyn til kapasitet og kompetanse.

← Tilbake til forsiden