Prosjektledelse Vålerenga kultur- og idrettspark

Byggenytt har samtalet med Aril Rygg i Stor-Oslo Eiemdom AS, som har vært en sentral medspiller i det 10 år lange prosjektarbeidet som ligger bak etableringen av Vålerenga kultur- og idrettspark. Rygg forteller at han på vegne av sitt selskap, som han forøvrig etablerte i 2001, ble forespurt i august 2008 om å bistå Vålerenga Fotball i etablering av en egen stadion på Valle Hovin.

Før dette hadde det i lengre tid versert idéer om eget stadion på ulike lokaliteter. Det ble blant annet utarbeidet planer med arkitektskisser på både Jordal og på Sørenga. Men prosjektene manglet realisme både med hensyn til politisk involvering og urealistiske kostnader. Så på høsten 2005 gikk Vålerenga Fotball i dialog med byråd for byutvikling i Oslo kommune som resulterte i at Plan- og bygningsetaten fikk i oppdrag å utarbeide et beliggenhetsstudie som utredet 11 forskjellige tomtemuligheter for nytt stadion i Oslo. Studien konkluderte med at rett sted var Valle Hovin. Stadionprosjektet hadde nå fått en mer målbevisst retning hvor fokuset var byutvikling og samfunnsnytte i kombinasjon med stadionvirksomhet. I forbindelse med valgkampen i 2007 ble det gjennomført en paneldebatt i Vallhall hvor det viste seg at de politiske partiene var positive til å støtte planene om eget stadion for Vålerenga.

Den 14. mai 2008 vedtok bystyret å gi en tomtegave til Vålerenga Fotball for én krone. Tomten skulle være stor nok til å bygge eget stadion og for øvrig finansiere utbyggingen. Terningen var nå kastet og Vålerenga Fotball måtte umiddelbart skaffe seg profesjonell hjelp i det videre arbeidet. Entra Eiendom, som på det tidspunktet var Vålerenga Fotballs hovedsponsor og samarbeidet med Stor-Oslo Eiendom i flere andre prosjekter, inviterte Stor-Oslo Eiendom til et møte med Vålerenga Fotball. Etter noen måneders «dugnadsinnsats» fra Stor-Oslo Eiendom, etablerte fotballklubben et samarbeid med Stor-Oslo Eiendom som prosjektleder – og utvikler senhøstes august 2008.

Rygg beskriver situasjonen da som uavklart. Det var mange spørsmål, men få svar. Tomten var stor nok for en fotballbane, men var den stor nok til å finansiere prosjektet? Hvilke investorer kunne være aktuelle og hvilke deler deler av Valle Hovin kunne inngå i tomtegaven slik at øvrige, inntektsbringende arealer for ulike interesser kunne innreguleres? En videregående skole og barnehage i tilknytning til Vålerenga Fotballs ulike virksomheter var en forutsetning for tomtegaven. Vålerenga Fotball hadde gått inn med ca. 5 millioner kroner av sin egenkapital og Klanen bidro med én million kroner. Men ytterligere finansieringen en tung investor måtte skaffes for å kunne fortsette utvikling og regulering av tomteområdet. En strategi måtte straks utarbeides for å sikre et økonomisk fundament. Rygg beskriver oppgaven som et dugnadsarbeid for å strukturere arbeidsoppgavene fram til en reguleringsplan hvor også nærings- og boligtomter måtte bli en del av helheten, for å sikre fremtidig finansiering av byggekostnadene for stadionet.

Deretter fulgte et par år med viktige milepeler. Det ble invitert til en arkitektkonkurranse i 2009. hvor Link Arkitekter ble kåret som vinner. I 2010 ble et fremtidig salg av regulerte nærings-, og eventuelt boligtomter gjort etter en anbudsrunde. NCC Property Development fikk tilslaget, etter at de hadde tilbudt en opsjonspremie som bidro til å finansiere det videre utviklings- og reguleringsarbeidet. Første utgave av reguleringsplanen ble innlevert på grunnlag av konkurranseforslaget fra Link Arkitektur. Dette var viktig, for pengene var i ferd med å bli oppbrukt, forteller Rygg. Man lyktes med å få NCC PD til å betale «upfront» et forskudd på den kjøpte næringstomten, et beløp stort nok til å fortsette prosjektutviklingen. En annen viktig begivenhet i 2010 var etablering av Vålerenga kultur- og idrettspark AS. Et selskap som var 100 % eiet av Vålerenga Fotball og som skulle forestå det videre utviklingsarbeid og bygging av stadion. Selskapsdannelsen skulle vise seg å være svært viktig i fortsettelsen av arbeidet fram til målstreken i 2017. Vålerenga Fotball fikk gjennom aksjeselskapet en riktig skatte- og avgiftsposisjon, samt en profesjonalitet gjennom et eget styre som kom godt med i det videre prosjektarbeidet.

I 2010 - 2011 ble det avholdt offentlig utlyst anbudskonkurranse for- bygge og anleggsarbeidene. En prosjektavtale om totalentreprise ble inngått med Hent AS i oktober 2011. Hent hadde allerede etablert et samarbeid med Biong/Terje Rørby arkitekter AS v/Stefan Ekberg og Arkitektgruppen Lille Frøen AS v/Nikolai Alfsen, som førte til at engasjementet til Link Arkitekter (som hadde vunnet den tidligere arkitektkonkurransen) måtte avvikles. Prosjektavtalen ble så videreført i en endelig totalentreprisekontrakt mellom Vålerenga kultur- og idrettspark AS og Hent AS i mai 2012.

Rygg forteller at etter kontraktsinngåelsen sto prosjektet stille et par år i påvente av vedtatt regulering og diverse økonomiske og politiske avklaringer. I januar 2013Nå var pengene fra NCC i ferd med å ta slutt, og for Stor-Oslo Eiendom og Hent var nå det videre arbeidet et risikoprosjekt, basert på «no cure no pay». Rygg tilføyer at innad i selskapene ble sjansene for å lykkes vurdert til 50/50.

Arbeidet med å finpusse reguleringsplanen, og tilrettelegge tomteavtalen i henhold til EØS-avtalens (ESA) lovverk, måtte fortsette. Bystyret godkjente reguleringsplanen for Valle-Hovin området 3. september 2014. Bystyret vedtok tomteavtalen, det vil si overføring av tomten på Valleområdet for én krone til Vålerenga Fotball 24. september. Og deretter godkjente Bystyret den 17. desember leieavtalen om en videregående skole i stadionbygget mellom kommunen, ved Utdanningsetaten, og Vålerenga Fotball, med en løpetid på 25 år.

I mars 2015 ble lånetilsagn fra Danske Bank gitt, og deretter ga ESA, som er ovevåkningsorganet for EØS-avtalen, sin godkjenning 10, juni. Bystyret kunne nå vedta utbyggingsavtalen 17. juni. Årsmøtet i Vålerenga Fotball vedtok 24. juni å godkjenne stadionprosjektet med en kostnadsramme på 720 millioner kroner. Videre ble det vedtatt at datterselskapet Vålerenga kultur- og idrettspark AS kunne oppta et lån på inntil 400 millioner kroner. Dette ble fulgt opp med at Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten ga sin rammetillatelse til prosjektet 30. juni. Grunnstensnedleggelse fant sted 29. juli, og til slutt, kunne Hent sette spaden i jorda 1. august 2015.

De to siste viktige milepeler er at 21. august 2017 åpnet Valle Hovin videregående skole, og 9. -10. september åpnet Vålerenga kultur- og idrettspark med kamper på et fantastisk flott stadion for sine elitelag for kvinne- og herrefotball. Etter 1043 år har endelig Oslos største fotballklubb fått sin egen hjemmebane.

Vålerenga kunnskaps- og idrettspark er ett av få oppdrag Stor-Oslo Eiendom har hatt for eksterne byggherrer. Vanligvis utvikler Stor-Oslo Eiendom kun prosjekter i egenregi, fullt ut, eller som deleier. Rygg beskriver oppdraget med å bistå Vålerenga å få realisert tomtegaven klubben fikk av Oslo kommune, som utfordrende og lærerik. Veien fra tomtegave til ferdig stadion har vært lang og brokete, ja, rett og slett utrolig spennende. Rygg tilføyer at det er mange som skal ha æren for at prosjektet har blitt en realitet. Vålerengas organisasjon, NCC Property Development, Hent Entreprenør, Utdanningsetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) i Oslo kommune, har alle vært med på å realisere dette prosjektet. Det er mange som har bidratt i ekte dugnadsånd for å få satt ut i live drømmen om en ny stadion for Vålerenga på Oslo øst.

← Tilbake til forsiden