Kunsten å bevare og fornye

Til skolestart høsten 2015 åpner den nye Edvard Munch videregående skole i de tidligere lokalene til Statens håndverks- og kunstindusitrskole. Skolen er Oslo kommunes storsatsning på estetiske fag. Den vil bli et mangfoldig kompetansesenter som vil samle, og utnytte synergien mellom, små håndverksfag, arktektur, design- og kunstfag (formgiving), dans og musikk. Målsettingen er å øke rekrutteringen til estetiske fag og styrke fagområdenes anerkjennelse, samtidig som skolen gir mulighet for studiespesialisering og entreprenørskap.

Og denne målsetting bør man kunne lykkes med. Forutsetningene er de aller beste for maken til skoleanlegg finnes vel knapt. Det er et meget vakkert bygg med kultur og tradisjon i veggene. Transformasjonen av dette verneverdige huset pågår fortsatt, men deler av skolen er allerede tatt i bruk som erstatningslokaler for Lambertseter videregående skole som rehabiliteres.

I en samtale med seksjonsleder Ragnar Helge Jacobsen, byggherren Undervisningsbyggs prosjektleder for Edvard Munch videregående skole, får Byggenytt opplyst at omgjøringen av den gamle skolen til et moderne bygg, har handlet om en fullstendig rehabilitering av den eksiterende bygningsmassen. Det vil si alt innenfor byggets solide fasader som ikke er berørt bortsett fra enkelte mindre reparasjoner. Bygningen er fredet og Jacobsen forteller at fra første dag i prosjekteringsprosessen har det å sikre løsninger som ivaretar skolens kultur- og arkitektoniske verdi, vært ledetråden. Det har derfor underveis i prosessen vært en konstruktiv dialog med Byantikvaren som på vegne av Riksantikvaren, har bidratt i ombyggingen slik at bygget langt på vei er tilbakeført til sitt utgangspunkt som nybygg i1903. Konkret har det dreid seg om bevaring av husets tradisjonsrike struktur og vakre detaljer. Bygningens eksteriør og deler av interiør er fredet av Riksantikvaren i brev av 4. april 2013. Fredningsvedtaket omfatter både bevaring av et nasjonalt verdifullt arkitektonisk bygningskompleks og bevaring av rammene om en nasjonal viktig kulturhistorisk institusjon.

Det har vært en krevende byggeprosess, fremholder Jacobsen. Transformering av gamle, verneverdige skolebygg til teknisk moderne bygninger med spesifikke brukerkrav, har naturlig nok innebygde kryssende behov. Et viktig eksempel er at antall brukere som nå skal ta den nye skolen i bruk, er dobbelt så stort som tilfellet var i det opprinnelige bygget. Et annet eksempel kan være at moderne brannkrav er svært vanskelig å tilpasse gamle, verneverdige hus. I nybygg er ofte enkelte klasserom egne brannceller, fortsetter Jacobsen. På Edvard Munch videregående skole er arealene oppdelt i store brannsoner. Dette har vært fornuftig både ut i fra praktiske og sikkerhetsmessige grunner for å muliggjøre en bedre bruk av de brede og flotte korridorene. I tillegg er det i denne sammenheng tatt hensyn til at den nye skolen skal kunne leie ut deler av bygget til ulike brukere. Nyskolen vil være et levende bygg med store muligheter for ulike kulturaktiviteter. Kanskje vil Edvard Munch kunne være en forløper til muséene som skal samles i det nye nasjonalmuséet, tilføyer Jacobsen.

Men skolen er først og fremst ombygd til å være en skole, fortsetter Jacobsen. Ved siden av dialogen og samarbeidet med antikvariske myndigheter, har det i prosjektet vært et tett samarbeid med Utdanningsetaten for å koordinere ulike krav og ønsker fra brukerhold som ligger til grunn for løsninger i prosjektet. Det har blant annet handlet om forbedring av funksjonalitet og inneklima for å bidra til en bedre skolehverdag for elever og lærere.

Som i de fleste byggeprosjekter, kan det være særlige utfordringer. I Ullevållsveien 5 er det alunskifergrunn som er typisk for Oslo. Grunnarbeidene måtte derfor startes opp med en omfattende utgraving i hele tomten for å kunne etablere nye gulv for hele bygget. Det ble gravd ut i en dybde på minst 1 meter hvor det var gulv på grunn, og i gårdsrommet hvor nytt teknisk rom er etablert, ble det gravd og pigget ned til 8 meter. Tilsammen omfattet masseuttaket 15000 tonn som ble kjørt til deponi, en krevende oppgave i en trang bytomt, opplyser Jacobsen. Det ble så bygget nye selvbærende dekker på bakkenivå med betongdragere på stålbjelker. Ved lange spenn ble disse sikret med forankringsstag for å etablere stabilitet.

Med bakgrunn i nødvendig stram fremdrift valgte Undervisningsbygg å gjennomføre prosjektet med delte entrepriser med ulike gjennomføringsperioder. Jacobsen mener at på denne måten har tiden blitt utnyttet på en god måte, og prosjekteringsressursene har blitt utnyttet på optimalt vis. Det har vært egne entrepriser for rigg og drift, rivingsarbeid, grunn- og betongarbeider, tekniske anlegg og automasjon, samt byggentreprisen som omfatter all ombygging gjennom hele bygget. Delte entrepriser har også hatt positiv betydning for entreprenørene med hensyn til fremdriften, tilføyer Jacobsen.

Avslutningsvis uttrykker Undervisningsbyggs prosjektleder glede over å kunne bidra med sin innsats i dette prestisjefylte prosjektet. Koordineringsansvaret har vært intenst og krevende, men oppgaven med å løfte fram gamle, verdifulle elementer og bringe dem i samspill med nye, har vært en interessant og spennende erfaring.

← Tilbake til forsiden