AF bygger videre i Kværnerbyen
Byggenytt treffer AF Gruppens prosjektleder Thomas Magne Henriksen for en samtale. Han forteller innledningsvis at det synges på siste verset med hensyn til innflytting. Denne startet allerede for et par måneder siden, og nå skal alle de 131 leilighetene være innflyttet fram til 1. juli. Boligprosjektet ligger i en svært bratt skråning der ingen skulle tru at nokon kunne bu, tenker Byggenytt. Men neida, her tenker vi feil for alle leiligheter var solgt allerede ved prosjektets oppstart i mai 2015.
Kværnerlia består av tre boligblokker (A, B og C). Hus A ligger nederst mot Freserveien, mens husene B og C formelig klatrer de vel 30 høydemetrene opp mot Konows gate. Kværnerlia har 100 parkeringsplasser under bakken i 2 kjelleretasjer. Innkjøring er felles med Kværnerbyen Terrasse, et lignende naboprosjekt som ble ferdistilt høst 2016, men Terrassen har egen P-kjeller. Henriksen roser det automatiske parkeringssystemet hvor biler kan stilles i 2 og 3 etasjer. Etter opplæring i hvordan det brukes, har folk blitt vante med det, og er fornøyde med at bilene står trygt innelåste bak gjerder. Ved å benytte dette parkeringssystemet, har man spart en kjelleretasje.
Henriksen beskriver prosjektet som relativt utfordrende, og tenker da spesielt på topografien i tomteområdet med den store stigningen fra Freserveien i bunnen og til Konows gate på toppen. Sånn sett har grunnarbeidene vært utfordrende høydemessig og for logistikken. Grunnarbeidene for Kværnerlia har i hovedsak bestått av fundamenteringsarbeider. Det meste er støpt til fjell. Men noe bløt leire har det vært som har krevd stålkjernepeling. Henriksen opplyser i denne sammenheng at i AF Gruppens neste prosjekt, Kværnerbakken som også er totalentrepriseoppdrag for OBOS og ferdigstilles 2. kvartal 2018, har det vært kalkstabilisering av grunnen. Jo lenger ned mot vest, jo bløtere masser. De grove grunnarbeidene med utsprengning av fjell ble gjort på forhånd samtidig for hele utbyggingsfeltet langs Freserveien, fra Kværnerbyen Terrasse i øst, via Kværnerlia og avtrappende mot vest til Kværnerbakken. I ettertid er det lett å innse at da AF Gruppen holdt på med Kværnerbyen Terrasse, og forskutterte selve sprengningsjobben for de to neste prosjektene, ble arbeidet med de senere prosjekter enklere. Å drive med grove grunnarbeider 10 meter fra soveromsvinduer, ville ha vært et problem, tilføyer Henriksen.
De etterfølgende betong- og råbyggarbeidene er utført av et norsk/portugisisk selskap, Befenor Construction, et firma vi kjenner hele veien her, fra Dreieskiva, det første boligprosjektet i Kværnerbyen fra 2011 og videre i de påfølgende prosjektene, fortsetter Henriksen. Det har vært de samme folkene, men i forskjellige firmastrukturer. Nå er firmaet Consolvo på Kværnerbakken, men arbeiderne er de samme, og samme basen har vært med i alle AF Gruppens boligprosjekter for OBOS. AF Gruppen har egne folk på tømmerfaget, opptil 20 tømrere på det meste her på Kværnerlia, opplyser Henriksen. Videre er det tale om egne folk på mur og egne folk på grunnarbeid, det som kalles bygningsdrift, rydding og diversearbeider. Egne ansatte i sum teller altså 30 personer. I tillegg kommer funksjonærgruppen som utgjør pluss/minus 10 personer. Her kommenterer Henriksen at AF er ikke kjent for å bemanne opp funksjonærorganisasjonen på sine prosjekter. Det satses heller på overlapping mellom prosjekter der det er mulig. Det gir en synergieffekt. Avslutning for Kværnerbyen Terrasse og oppstart for Kværnerlia, og så i sin tur Kværnerbakken, er et godt eksempel på dette. Man tar med seg verdifulle erfaringer, kjenner prosjektene, kjenner tegningene og kjenner de samme underentreprenørene som benyttes i totalentreprisene. Henriksen beskriver dette som en av suksessfaktorene.
Byggenytt ber så Henriksen gi noen stikkord på hva som kjennetegner prosjektet han nå leder.– Dette er et boligprosjekt og vi leverer den kvaliteten som OBOS forventer, vi har brukt den tiden som OBOS forventer og levert leilighetene til kundene med 0 feil. Henriksen henviser her til OBOS sin KTI (kundetilfredshetsundersøkelse) som tyder på at kundene er fornøyde. Så nå gjelder det å stå på den siste uka i forbindelse med de siste innflyttinger i hus A. Det gjelder at kundene vil være glade i og fornøyde med sine nye leiligheter, før vi er ferdige i Kværnerlia og kan ta sommerferie, tilføyer Henriksen. Deretter tas det fatt på Kværnerbakken for å lede prosjektet fram til ferdigstillelse 2. kvartal 2018.
Hvor går så veien videre for Henriksen og hans folk etter Kværnerbakken? Forlates Kværnerbyen da? Til dette tenker Henriksen høyt at kanskje vil noen hjelpe kollega Øystein Hvattum som nå er prosjektleder for Kværnerdammen, et siste boligprosjekt AF Gruppen har for OBOS i Kværnerbyen. Planlagt ferdigstillels er første kvartal 2019. Hvattum har for øvrig lang fartstid i Kværnerbyen. Han var AF Gruppens prosjektleder for Dreieskiva, og nå senest Kværnerbyen Terrasse. Kværnerdammen vil stå ferdig 3/4 år etter at Kværerbakken er ferdigbygd. Kan hende vi skriver både 2018 og 2019 før jeg er ferdig her, sier Henriksen, i hvert fall før den siste fra AF Gruppen har forlatt Kværnerbyen.
Hva har så vært de viktigste utfordringer i Henriksens prosjektledelse, og hva har gledet ham mest?– Den største utfordringen er at vi har vært relative ferske i de stillingene vi har hatt i funksjonærgruppa. Detter er mitt første prosjekt som prosjektleder i AF-sammenheng. Det samme gjelder for anleggslederen som har sitt første store prosjekt. tilføyer Henriksen. Det å ha to prosjekter gående samtidig har også vært en betydelig utfordring. Disse prosjektene spenner over et ganske stort fysisk område, samtidig som de er i forskjellige faser. Da vi overleverte og drev med finnisharbeider i Kværnerlia, var vi samtidig dypt ned i grunnen på Kværnerbakken. I det ene øyeblikket var fokus på en malingsflekk, og i neste øyeblikket var fokus på ferdiggjøring av pelearbeider, oppstart av råbygg, samt sørge for vanntetting og slike ting. Det gjaldt å holde tunga rett i munnen for å vite hvor du egentlig var hen i prosessen, legger han til.
– Det som har gledet meg mest, har vært å se hvordan de unge jentene og guttene jeg har hatt med meg, har utviklet seg så bra. De har vokst både faglig og rent menneskelig, og det er godt å ta med seg i møte med de mange år de har igjen i arbeidslivet. Noe nytt må læres hver dag. Det må vi alle gjøre eller så sakker vi akterut, understreker Henriksen. Den gleden jeg har hatt med teamet rundt meg, har vært meget positivt. Det er en fin og hyggelig gjeng.

Prosjektorganisasjonen, fra venstre: Corinne Kristoffersen, befaringsassistent, Caroline Jacobsen, befaringsassistent, Thale Skatvedt, prosjekteringsleder, Kjetil Nygård, produksjonsleder tømmer, Ludvik Einarsen (rosa skjorte foran), sommerhjelp, Anders Wehmer (rosa skjorte bak), prosjektingeniør, Thomas Henriksen, prosjektleder, Martin Lindbæck, prosjektingeniør, Stian Grahn, anleggsleder og Øystein Nymoen, prosjektingeniør.
Foto: Byggennytt
Avslutningsvis forteller Henriksen om et bra samarbeidsklima i prosjektet. Tonen har vært god med OBOS og med kundene. For oss som bygger boligene, er det god belønning å få vite fra folk som flytter inn at de er fornøyde. Fra besøkende som ser ting mer på avstand, kommer det også skryt om det som arkitekten har tegnet og det som vi har bygd. Henriksen oppsummerer forholdet til underentreprenørene som godt. Noen utfordringer vil det alltid være, men i hovedsak har vi vært heldige og dyktige med hensyn til hvem vi har valgt, og hvordan vi har fått til samarbeidet. Han legger til at de fleste har tjent penger og vil nok kunne samarbeide med oss videre. Det er bra, for vi er jo avhengige av det.