Lund+Slaatto tegner nok en gang for Veritas

Det er arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto som har tegnet de to første byggetrinnene for Veritas hovedkontor på Høvik. Utbyggingen besto i første byggetrinn av 42.000 m² kontorer, ferdigstilt i 1976. Byggetrinn 2 ble gjennomført i perioden 1982-85, og besto av ytterligere 30.000 m². Nå tre tiår siden V2, er det nok en gang et arkitektkontor som bærer Lund/Slaatto-navnet som har tegnet nytt byggetrinn for Veritaskonsernet. Lund+Slaatto Arkitekter AS ble opprettet i 1987 og var en videreføring av Arkitektkontoret MNAL Kjell Lund og Nils Slaatto, etter hvert kalt Lund & Slaatto, som ble grunnlagt i 1958.

I dag når det er Veritas byggetrinn 3 (V3) det handler om, er det daglig leder og partner Pål Biørnstad i Lund+Slaatto Arkitekter Byggenytt er i samtale med. Det var ingen selvfølgelighet at det var nettopp dette arkitektkontoret som skulle tegne byggetrinn 3. Oppgaven var organisert som en normal innbudt konkurranse hvor 6 meriterte arktektkontorer ble prekvalifisert, deriblant Lund+Slaatto. Biørnstad legger ikke skjul på at han og kollegaer følte et ekstra ansvar da de skulle bringe stafettpinnen videre. Og det var ikke bare glede, men også en lettelse i det å vinne konkurransen, forteller Biørnstad.

V3-prosjektet var i utgangspunktet beskrevet med fire fløyer på 30.000 m² i Lund+Slaatto sitt vinnerutkast "Mot sjøen". Byggherrens behov ble imidlertid endret og i tråd med dette ble prosjektet forminsket fra fire til to fløyer på 10.000 m². Det innebar en betydelig reduksjon/omfordelig i den samlete bygningsmassen, ved at den fremre bygningskroppen nærmest sjøen er redusert i størrelse og trukket tilbake fra strandsonen. Hoveddisposisjonen er i det vesentlige beholdt, bestående av fire, langsgående "skip" med lavere tverrvolum og lysgårder i mellom. Bygningsvolumene har beholdt sine hovesaklige "langstrukne" preg, men de lengste lamellene er blitt oppdelt i flere "delvolum" for på denne måten både bryte ned skalaen på anlegget, og i større grad knytte an til V2’s bygningsdimensjoner. Resultatet er en mer differensiert og stedstilpasset volumdannelse, i følge Biørnstad.

V3’s beliggenhet i det vakre, skrånende fjordlandskapet er et premiss for utformingen av det nye byggetrinnet, som det også har vært for de to tidligere byggetrinnene. Veritasparken er et helt unikt område ikke minst på grunn av at det også er et offentlig rekreasjonsområde. V3 er utført med overlappende, rektangulære bygningsvolum som "glir" nedover den svake skråningen mot syd. Bebyggelsens hovedretning nord-sør muliggjør utsyn mot sør/sjøen dypt inn i bygningskomplekset. Kontorlamellene har en gjennomgående dimensjonslikhet som gir optimalt fleksible og funksjonelle løsninger. I hovedsak er to og to etasjer knyttet sammen i klart identifiserbare delvolum som innbyrdes er forskjøvet i forhold til hverandre både vertikalt og i planet.

Forskyvningen mellom de to etasjers delvolum ("legoklossene") skaper en dynamisk sammenstilling av ulike romdannelser. Forskjellige varianter av utkragninger og romlige konstellasjoner, alle basert på de samme grunnformene, men sammensatt på forskjellig vis slik at det ikke oppstår direkte gjentagelser. Hvert utsnitt av det omfattende prosjektet får på denne måten sin individuelle volumsammenstilling og romlige karakter. Innenfor den overordnede bevegelsen ned mot sjøen er de ulike bygningsvolumene også forbundet på tvers som en overlappende sammenhengende figurasjon.

De sammenvevde rektangulære volumene har på den ene siden et tydelig slektskap til Veritasanleggets tidligere to byggetrinn, men utgjør et klart nytt formspråk, med mer dynamisk romlige kavliteter. Her tilføyer Biørnstad at volumene er organisert som to og to etasjer over hverandre, der de to øverste ligger som "flytende skip" pekende ut mot fjorden. Dette er et moderne grep som på den ene siden relaterer til den eksisterende bebyggelsens dimensjoner, men som samtidig skaper en en mer abstrakt og dynamisk volumkonstellasjon. Biørnstad mener at man slik har lyktes med å gi V3, som er et stort bygningskompleks, en letthet, og er et eksempel på hvordan 4-5 etasjers høyde kan nedskaleres i mindre dimensjoner. Biørnstad utdyper dette ved at arkitektkontoret har vært opptatt av å unngå en bastant plassering av kloss på kloss, men søke en mer subtil sammeveving av volumene, lik bånd som glir over i hverandre. Altså en intensjon om åfå til en flyt som uttrykker en myhet i dette store byggeriet.

Interiørmessig beskriver Biørnstad detaljeringen som presis og geometrisk. Bruk av få enkle, men bestandige materiale er gjennomgående. Eik er benyttet i stor grad. Det flotte treverket tilfører interiøret skjønnhet og varme. Vindusprofilene er i eik og synes også eksteriørt. Arbeidplassen er organisert rundt to åpne, ikkeklimatiserte (ikke glassoverbygde) atrier. Den trinnete volumdannelsen bringer optimalt med daglys inn i lokalene. Et sentralt og viktig element interiørmessig er den sammenhengende 1.etasjen som delvis ligger "inn i" terrenget, danner en "sirkulasjonsetasje" som komminikasjonsmessig og funksjonelt forbinder og integrerer V2 og V3.

Som arkitekter for V3 har intensjonen vært å realisere en presis, kvalitetsmessig detaljering. Sette sammen materialer som visult som gir den nære opplevelsen av arkitektur, synliggjøre de nære linjen, avslutter Pål Biørnstad.

← Tilbake til forsiden