Generalentreprise Løren stasjon

Det er HENT AS som fikk kontrakt U6 for Sporveien Oslo AS. Oppdraget, i form av en generalentreprise, omfatter bygging av råbygg, inngangspartier, tekniske anlegg og innredning for den nye T-banestasjonen på Løren. Bygningsmassen består av to separate adkomstbygg og en stasjonshall, hvor mesteparten er lokalisert under bakken.

Etter flere fotobesøk på stasjonen, er Byggenytt blitt mektig imponert over stasjonsanlegget. Og det er det visst ikke bare vi som er. I aviser og på Internett er det fullt av lovord om Oslos nye T-banestasjon. Reisende og publikum som oppsøker Løren bare for å beskue anlegget, er også begeistret og gir tilbakemeldinger om det. Men det er lite blest om de som har bygget stasjonen. Derfor har vi tatt kontakt med entreprenøren for å lære mer om hvordan byggeprosessen har vært. Det er entreprenørens prosjektsjef Anders Bull og arbeidsleder Thomas Bjerke vi møter for en samtale. Gutta røper seg med en gang, de er kjempestolte over å ha vært med på å lede selve byggingen av Oslos første T-banestasjon på 12 år. Men det har kostet, om ikke blod svette og tårer, så i det minste svette i bøttevis.

HENT signerte kontrakten i månedsskiftet oktober/november 2014. Så fulgte en periode på et par, tre måneder med planlegging og prosjektering. Viktige oppgaver i så måte var gjøremål av merkantil og logistisk karakter i forbindelse med bestilling av leveranser, samt prosjektering og planlegging knyttet blant annet til bruk av prefabrikkert betong. Rigg ble etablert tidlig i januar 2015, og de fysiske arbeidene kunne ta til for alvor i slutten av februar. Overlevering av ferdig utført jobb skulle finne sted 3. april 2016, samme dag som den offisielle åpningen, altså en deadline ikke til å flytte på. Det vil si at prosjektet er gjennomført på 14 måneder. I løpet av samtalens gang, blir det klart at dette har vært en svært kort byggetid, prosjektets kompleksitet tatt i betraktning.

Jobben er altså gjennomført som en generalentreprise. I det ligger at det er byggherrens ønsker, nøyaktig beskrevet i kontrakten, som er startgrunnlag for prosjektet. Vel og bra, så lenge kartet stemmer med terrenget. Men det gjør det som kjent ikke alltid. Sånn sett kan en generalentreprise være sårbar når det gjelder endringer. Og det skulle snart vise seg at en rekke uforutsette forhold skulle komme til å sette sitt preg på arbeidsoppgaver og fremdrift, ifølge Bull og Bjerke.

Ny prosjektering, nye løsninger

Oppstart av råbygget med sine to separate adkomstbygg under bakken i øst og vest, avdekket forhold som krevde nye løsninger enn opprinnelig planlagt. Bergprofiler og avstand til berg var stedvis ikke i samsvar med opprinnelige tegninger, videre var det også en del dårlig fjell som krevde ny prosjektering og endrede løsninger med hensyn til hvordan fundamentere adkomstbyggenes 8 nivåtrinn, 5 i øst med sine rulletrapper og 3 i vest med heis og rømningstrapper. Videre var det også en del endringer knyttet til oppstøtting av allerede etablerte fundamenter fra foregående entreprenørs arbeider. Omprosjektering, endrings- og tilleggsarbeider med byggingen av råbygget skapte ringvirkninger som fikk konsekvenser for fremdriften. Det ble ekstra mye pes og stress, og ad hoc-løsninger. I denne sammenheng påpeker Bull og Bjerke arkitektens positive rolle. Han var sterk og klar, og var pragmatisk når situasjonen krevde det.

At det kan dukke opp problemer som man i utgangspunktet ikke har kunnet forutse, er vel heller mer normalt enn uvanlig. Det som imidlertid er spesielt for dette byggeprosjektet, er kompleksiteten når det gjelder sentrale forhold, fastslår Bull og Bjerke. Byggingen foregår i et dypt hull 26 meter under bakken hvor mye av nødvendig inntransport av komponenter og materiell, og uttransport av avfall, foregår med skinnegående maskiner. Legger man så til at i prosjektet er det mange store og teknisk avanserte underentrepriser som alle er avhengig av å komme til med sin arbeidsutførelse som planlagt. Styring av grensesnittene, tilpasning av arbeidsoperasjonene, har naturlig nok vært nøkkeloppgaven for generalentreprenøren. Bull og Bjerke tilføyer også at Løren stasjon er en byggeplass så og si midt i en større byggplass, den stadig voksende Lørenbyen. Det har selvsagt også vanskeliggjort logistikken.

Ros til UE

Prosjektet har altså vært krevende og utfordrende hele veien, konstaterer Bull og Bjerke. Og for å anskueliggjøre hvor tøft det har vært, nevnes at i løpet av prosjektets 400 kalenderdager, har det vært hele 1050 revisjoner av arbeidstegninger. I denne sammenheng understreker HENT-gutta at underentreprenørene fortjener all ros for at prosjektet er brakt vel i havn, og at deres samarbeidsvilje og gjennomføringskraft har overgått all forventning. Det er UE som har utført jobbene og har tatt støyten med, for enkelte fag, treskiftsordninger, og helgejobbing for mange. Og i forbifarten nevnes det at i hele prosessen er det visstnok kun to helger hvor det ikke ha vært aktivitet på byggeplassen.

For å sy sammen kjøret og skape lagånd og ståpåvilje, er den viktige kommunikasjonen, den menneskelige faktoren, tett og stramt organisert. Det er gjennomført ukentlige møter med basene og teknisk koordinering annenhver uke. HENT sin funksjonærgruppe (6-7 personer) har i tillegg hatt daglige interne husmøter. Her har det vært mye galgenhumor, men også en bevisstgjøring av at på toppen av pyramiden, er det viktig å være gode forbilder for å skape motivasjon og entusiasme, altså god lagånd. Dette er stikkord som har vært prosjektets ledetråd.

Vel, når alt er sagt og gjort, står et faktum klart fram: en fabelakitig fin T-banestasjon. Vel blåst til generalentreprenør og UE, samt flere (ingen nevnt, ingen glemt) som har gjort prosjektet mulig.

← Tilbake til forsiden