Urbygningen rehabilitering, NMBU

Byggenytt har møtt Statsbyggs prosjektleder for den store rehabilitering av Urbygningen som nå pågår for fullt. Terje Næss ble hentet inn medio mars 2015 for å styrke prosjektledelsen i dette omfattende og komplekse rehabiliteringsprosjektet. Næss har lang fartstid i Statsbygg, og har hatt ledelse i en rekke prosjekter, både nybygg og rehabiliteringsoppdrag. Før han kom til Urbygningen, var han Statsbyggs prosjektleder for rehabilitering og tilbygg på Høgskolen i Gjøvik.

Næss forteller til Byggenytt at det er spennende å komme tilbake til Campus Ås. Allerede i 2003 var han delaktig i utredningsprosessen vedrørende flytting av Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet til Ås, og sammenslåing med den eksisterende landbrukshøgskolen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU i Ås. Han var i 2004 også prosjektleder for den aller første planleggingsfasen for rehabiliterings prosjektet ved Urbygningen. Da det ble endelig bevilget igangsettingsmidler til rehabilitering i 2013, var det sterkt etterlengtet, sier Næss. På dette tidspunktet hadde de to øverste etasjene på Urbygningen vært stengt av brannvesenet i to år. Det var på høy tid å sette i stand den ærverdige bygningen som ble oppført som spesialisert undervisningsbygg i årene 1898-1900 og innviet i 1901.

Særlig verdi

Urbygningen ligger sentralt i den fredede parken og utgjør sammen med 16 andre fredede bygninger på NMBU et vakkert område, særlig nå i vårblomstringen. Urbygningen vurderes å være blant byggene som har høyest verneverdi. Det er i mindre grad bevart virksomhetsfortellende interiører i de andre store murbygningene som er oppført på campusområdet. Særlig gjelder dette rom som kan dokumentere utdannings- og høyskolefunksjoner, men også rom med mer generelle kulturhistoriske kvaliteter. Opprinnelige, eldre interiører som i stor grad er bevart i Urbygningen, har dermed ekstra betydning og vil bidra til sammenheng med det historiske ytre, og til forståelse av bygningens rolle som hovedbygning etter at den ble bygd. Hele bygningen, både eksteriør og interiør, har høy verneverdi, selv om det i løpet av årene er gjort noen endringer, og kvalitet, tilstand og opprinnelighet varierte innad i bygningen da rehabiliteringen kunne begynne. Det er et privilegium å få jobbe med store kulturhistoriske verdier, sier Næss

I juni 2014 fredet Riksantikvaren Urbygningen for Kunnskapsdepartementet, verneklasse 1. Dette gjelder både eksteriør, interiør og omkringliggende parkområde. Det vil si at endringer i bygget skal godkjennes av Riksantikvaren og Statsbygg har ett tett samarbeid med Riksantikvaren i prosjektet.

Etter innledende arbeider 2013-2014 som i hovedsak innbar å rive tidligere ombygningsarbeider, drenere og klargjøre for oppgradringer, er selve rehabiliteringsarbeidene nå godt underveis. Målsettingen er å gjøre Urbygningen til et generelt, moderne, funksjonelt undervisningbygg med blant annet økt tilgjengelighet og sikkerhet, tidsmessig ventilasjon, varme og øvrige tekniske anlegg, samtidig som arbeidene ivaretar kulturhistoriske verdier, sier Næss. Det betyr blant annet at vi i stor grad tilbakefører bygningen til opprinnelig romoppdeling, og benytter opprinnelige overflater og tradisjonelle malemetoder fra begynnelsen av 1900-tallet, da huset ble bygget. Romoppdelingen og de rause takhøydene gjør bygget spesielt godt egnet til undervisning og større studentgrupper.

Tak over tak

For å beskytte Urbygningen ved restaurering av tak og fasader, ble det på et tidlig tidspunkt etablert et enormt telt over bygningen . Tak over tak-systemet gjør at værforholdene i liten grad påvirker fremdrift og muligheten for fuktskader. Det oppnås tørr byggeplass og bedre arbeidsmiljø for håndverkerne som kan jobbe uavhengig av værforhold. Dette er ett av de største tak over tak som er montert i Norge. Netto grunnflate på tak over tak er 2200 m² med største innvendig høyde på over 20 meter. Opplegget for tak over tak er ført og forankret til et stillas, i tillegg til horisontale strekkstag som går gjennom bygningen for å ivareta horisontale krefter. Etter at presenningen var på plass, ble gammel takskifer demontert og taket revet ned til taktro som er selve underlaget for taktekking. Takkonstruksjonen under taktro er forsterket med nye taksperrer. Både tre og stål er benyttet til forsterking, tilføyer Næss. Råteskader i taket utbedres, ødelagt taktro skiftes ut med nytt, og taket bygges opp igjen med dampsperre, vindsperre, lufting og isolasjon for å få ned energibruken.. Når disse arbeidene er fullført, kan den originale skiferen som er renset, remonteres og ødelagt skifer skiftes ut. Taket vil så tilbakeføres med spir som opprinnelig. Store vinduer i taket som ikke er originale, fjernes og lukene tettes.

De fleste deler av bygningen berøres av arbeidene og bildene viser ulike utfordringer underveis. Utvendig skal Urbygningen få samme utseende som den hadde i begynnelsen av 1900-tallet, fortsetter Næss. Vinduer fra 1970-tallet blir erstattet med spesiallagede kopier av de opprinnelige vinduene, mens øvrige vinduer restaureres. Originale dører blir restaurert og andre dører skiftes ut for å gjenskape det opprinnelige uttrykket. Når arbeidet er ferdig, vil Urbygningen bli det naturlige midtpunktet og en samlingsplass på universitetet, og den gamle festsalen i Urbygningen vil bli selve storstuen for NMBU.

BIM

Ved rehabiliteringen av Urbygningen har Statsbygg tatt bruken av BIM (bygningsinformasjonsmodell) et steg videre. I hver etasje er det utplassert spesialskjermer hvor håndverkerne kan se i 3D hvordan det de bygger skal bli. Engasjerte fagarbeidere samler seg rundt de stasjonære BIM-stasjonene. Dette tiltaket har blitt svært populært blant fagarbeiderne. Her finner de utførende det de trenger for å produsere. På et rehabiliteringsprosjekt kan det av og til være vanskelig å lese hva som skal rives og hva som skal beholdes ut fra tradisjonell papirtegning. I BIM-stasjonene er både tegninger og 3D-modeller tilgjengelig. Med fargekoder som genereres ut fra de forskjellige fagmodellene kan fagarbeiderne se hva som skal beholdes, hva som skal rives og hvor tekniske føringer skal etableres. Urbygningen er det første rehabiliteringsprosjektet i Statsbygg hvor BIM er tatt i bruk på denne måten, tilføyer Næss. Urbygningen er "case" i ett prosjekt i regi av NTNU, FAFO, Statsbygg. Multiconsult og Link, hvor man ser på å utvikle samhandlingsmodeller ved hjelp av å benytte BIM som prosjekteringsverktøy og verktøy for produksjon. Erfaringene med bruk av BIM på Urbygningen skal samles, og Terje Næss er sikker på at erfaringene herfra vil være interessante for byggebransjen.

← Tilbake til forsiden