Andrea Arntzens hus Høgskolen i Oslo og Akershus

Av Pål Biørnstad, sivilarkitekt MNAL Lund + Slaatto Arkitekter AS

Prosjektet omfatter renovering og ombygging av det tidligere Patologibygget i Pilestredet Park, samt oppføring av nybygg og glassgård mellom eksisterende høybygg og nybygg.

Prosjektet utgjør en videreføring av utkastet «Samspill» som ble kåret til vinner i den prekvalifiserte prosjektkonkurransen om nytt hovedkontor for Rikstrygdeverket i 1998. Siden den gang er prosjektet videreutviklet og tilpasset funksjoner for Høgskolen i Oslo.

Intensjon

Det har vært vår intensjon å skape en høgskolebygning som både er optimalt funksjonell og som oppleves meningsfull og berikende i brukernes hverdag.

En høgskole henvender seg i stor grad til yngre mennesker som skal lære og tilegne seg kunnskap. Vi mener derfor det er viktig at selve bygningen reflekterer verdier som åpenhet, nysgjerrighet og innlevelse. Arkitekturen bør uttrykke noe av den «ungdommelighet » som bygget er ment å huse.

I arkitektoniske termer innebærer dette at bygningen bør ha preg av åpenhet, dynamikk og robusthet.

Med åpenhet menes at bygget fremstår som lett tilgjengelig og kontaktskapende. Byggets inngangsparti utgjør en naturlig forlengelse av det offentlige gaterommet, og glassgården innenfor danner et fellesrom hvor samtlige brukere, ansatte og studenter, naturlig kan møtes og interagere.

Med dynamikk menes at bygget er kjennetegnet av «bevegelse» i både arkitektonisk utforming og romforløp, det vil si en karakter som reflekterer høyskolens aktivitet og daglige bruk.

Med robusthet menes et bygg som hovedsakelig består av materialer og overflater med en tydelig og slitesterk egenkarakter.

Arkitektonisk konsept

Det tidligere Patologibygget fra 1970 var et høyreist, men samtidig både tungt og massivt bygningsvolum. I prosjektutformingen har det vært lagt vekt på en stor grad av formal og romlig integrering av anleggets ulike bygningsvolumer. Intensjonen har vært at nye og gamle bygningsdeler til sammen skal fremstå som ett prosjekt, med en samlet karakter.

Nybygget følger tomtens kurvatur ut mot Pilestredet /Holbergs gate. Bygningsvolumet er gitt en skulptural og sammenhengende utforming med delvis arkade på gateplan og delvis inntrukket toppetasje.

Den mellomliggende lysgården er trukket noe tilbake i forhold til høybygg og nybygg, og danner en overgangssone mellom de to primærvolumenes flater og linjespill. Høybyggets nye fasadeflater «bøyes ut» i glassgårdens gavlfasader, der de overlapper og leder videre over i tilbyggets karakteristiske, kurvete form.

Hele denne, relativt komplekse volumsammenstillingen er «tegnet» av de gjennomgående, horisontale etasjemarkeringene i aluminium (som også avdekker føringsskinnene for den utvendige solavskjermingen). De lyse etasjemarkeringene knytter an til det gamle Patologibyggets tette gavlpartier, utformet som en omsluttende «hovedramme», og utført med samme lyse materialitet.

Alle fasadeflater mellom etasjemarkeringene er utført i materialer med mørk valør, hvilket innebærer at de fremstår relativt ens med de tilliggende glasspartiene og i tydelig kontrast til de visuelt primære, horisontale etasjelinjene.

Fasader

Fasadene er utført med tette felter og felter av glass i varierende bredder.

Utvendig solavskjerming er utført som motoriserte skodder som beveger seg sidelengs. Hver skodde i nybygget har en unik sammensetning av fasadens tre markerte grunnfarger (gul – oransje – rød), hvilket til sammen skaper prosjektets karakteristiske fargespill.

Interiører

Fasadenes karakteristiske fargespill og kurvete linjeføring er videreført i byggets interiører. Således har alle gulv i prosjektet farget gummibelegg, men med varierende farge fra etasje til etasje, innenfor et spekter av gult, oransje, rødt og mørkt.

Kantinearealet som ligger i bunn av lysgården har to avrundete «hull» ned til det underliggende pausearealet utenfor byggets store auditorium. I dette auditoriet er byggets kurvete linjeføringer videreført i både plan og snitt; alt utført som kontinuerlige flater av perforert aluminium. Rommets stoffkledde stoler utgjør en kombinasjon av to farger; gult og oransje.

I det langstrukne rommet som utgjør pause-/forarealet til auditoriet, er det integrert en LED-vegg med størrelse 15 x 4 m i rommets langside. LED-veggen utgjør den teknologiske plattformen for byggets største kunstprosjekt, bestående av tre digitale verk som skal vises kontinuerlig på den enorme skjermen.

Inngangsparti

På grunn av patologibyggets opprinnelige etasjeplan ligger inngangspartiet ca. en meter lavere enn fortausnivået langs Pilestredet. Dette forholdet er utnyttet til å skape en skjermet, litt nedsenket forplass til bygget.

Forplassen leder naturlig inn til lysgårdens fellesareal innenfor.

Funksjonsfordeling

Byggets arealer er fordelt på : 1) administrasjonslokaler (kontorer m/ tilhørende møte- og birom), 2) undervisningslokaler, 3) forsamlingslokaler (m/ tilhørende fasiliteter), 4) tekniske areal.

De store «forsamlingslokalene », det vil si kantine, auditorium, black box m.m. er i hovedsak plassert i de nederste etasjene, i nær tilknytning til hverandre og til byggets inngangsparti.

Undervisningsarealene er lokalisert på plan 1 til 4 i nybygget og høybygget, i nær tilknytning til både kantine/ inngangsparti/vestibyleareal og til høgskolelokalene i den tilstøtende Kirurgiblokken mot øst. (Det er etablert en gangbroforbindelse på plan 3 mellom høybygget og Kirurgiblokken.)

De overliggende etasjene er utnyttet til Høgskolens administrasjon. I den rehabiliterte høyblokken består disse arealene i hovedsak av cellekontorer.

Auditorium

Byggets (og hele Høgskolens) «Storstue», det store auditoriet med totalt 463 sitteplasser, er anlagt over 3 etasjer i nybyggets underetasjer.

Auditoriets form er til stor del definert av tomtesituasjonen, med en buet avgrensning mot vest (på innsiden av det overliggende fortauet) og en lineær begrensning under lysgården. Rommets store høyde er utnyttet med et innskutt galleri, som i form danner en bølgende bevegelse som spiller sammen med den overliggende himlingens tilsvarende kurvete flater.

Miljø/bærekraftighet

Miljøoppfølgingsprogrammet for Pilestredet Park (MOP) definerer hovedmålsettingen for miljøsatsingen i prosjektet. Programmet definerer aktuelle miljøtemaer og tallfester de miljømål som forutsettes oppnådd. I programmet er definert miljømål og krav som skal sikre løsninger som ivaretar størst mulig grad av bærekraftig utvikling

← Tilbake til forsiden