Hovedkontorer til NSB og Gjensidige
Av ansvarlig partner: Pål Biørnstad, Lund+Slaatto Arkitekter.
Arkitektonisk hovedgrep
Byggene Schweigaards gate 21 og 23 utgjør arkitektonisk sett en samlet komposisjon. Disse to eiendommene er delt på midten av den spalten som er del av gjeldende regulering. Dette mellomrommet bidrar til å skape lys, luft og kontakt mellom Schweigaards gate på nordsiden og sporområdet på sydsiden, samtidig som det danner en flott forplass til de to byggene. I forlengelse av forplassen befinner seg den grønne ”hagen”.
Hver av de to bygningsvolumene danner en tilnærmet kubisk hovedform; to tydelige volum i bebyggelsen langs Schweigaards gate. Innenfor hver byggning er det en vertikal, diagonalt gjennomgående glassoverdekket lysgård som gir dagslys til kontoretasjene, samt bidrar til opplevelsesmessig å bryte opp den stramme hovedformen. Videre danner den et variert og spennende romforløp gjennom alle 8 etasjene. Kontoretasjene i hovedsak basert på en U-form, der den sentrale lysgården åpner seg ut mot adkomstsiden og Schweigaards gate i de lavere etasjene for så dreie seg trinnvis ut mot den motsatte retningen, mot utsikten i syd. Plan 5 utgjør i begge byggene et viktig samlingspunkt. Her befinner seg kantine, bibliotek og kurslokaler (S21). Disse fellesrommene henvender seg ut mot stasjonsområdet og den nye broen med Barcode og fjoren i bakgrunnen. Kantinene er slik blitt selve kjernene i begge byggene. Den ukonvensjonelle plassering ble også valgt for få mest ut av den fine utsikten. Kantinene har vist seg å bli avgjørende trivselsfaktorer for de ansatte, og mange legger også møtene sine hit.
Bygningsvolumene er definert av sammenhengende, tettflater i granitt med et fleksibelt raster av vindusåpninger som vertikale ”hull” i denne flaten. De to byggene er gitt hver sin karakter ved at det er valgt lys granitt til S21 og Mørk granitt til S23. De steder hvor lysgårdene åpner seg ut mot omverden erstattes tettflaten med sammenhengende glassflater som slipper maksimalt med dagslys inn til byggenes innvendige lysgårdsfasader. De sammenhengende glassflatene muliggjør innsyn utenfra til byggenes modellerte innvendige lysgårder. De innvendige fasadeflatene er fremhevet ved hjelp av en varm og karakteristisk eik materialitet slik at man også utenfra får en oppfattelse av den varierte romdannelsen som skjer i byggets innvendige lysgårder.
Miljø
Det ble tidlig i prosessen besluttet at en visjonær miljøstrategi skulle legges til grunn for all prosjektering for byggoppgavene; også før det ble aktuelt å sikte mot miljøsertifisering av byggene. For det overordnede konsept handlet det i første fase om at bygningskroppene skulle være kompakte: minimere ytterveggflatene i forhold til oppvarmet gulvareal. Designen burde derfor basere seg på kubiske volumer, det var arkitekten veldig bevisste på. Videre ble det så jobbet veldig detaljert med energi-bærekraftelementene i byggene.
Byggoppgaven ble valgt ut som et pilotprosjekt i arbeidet med å få implementert den internasjonale bransjestandarden Breeam til norske forhold, hvilket har bidratt til at det har vært et stort miljøfokus i alle faser av planlegging, prosjektering og utbygging for prosjektet. Schweigaards gate 21-23 er blitt Norges to første BREEAM-NOR Excellent næringsbygg.
Designparameter
Leitakerne ville gjerne ha god utsikt til sporområdet og den pulserende aktiviteten på Oslo S. En glassfasade retning syd var derfor et nærliggende valg; tross solproblematikken dette medfører. Løsningen ble en dobbeltfasade, hvilket gir veldig bra solavskjerming siden solvarmen fjernes i sjiktet mellom fasadene. Dobbeltfasaden gir også nødvendig vindskjerming i den vindutsatte Bjørvika. Ved denne løsningen ble ønsket om dagslys og utsyn kombinert med strenge miljøkrav. Den utvendige glassfasaden består av et enkelt, herdet, laminert glass som er boltefestet. Innvendig glassfasade har 2-lags isolerglass med soldemping i det innerste laget, som slipper inn 70 prosent av lyset og 40 prosent av solvarmen. Resten av bygget har 3-lags glass. Som et ekstra solskjermingstiltak er det montert screens i mellomrommet i den doble fasaden. De er spesialutviklet for prosjektet og er relativt mørke, men gir et visst utsyn. Solduken i hulrommet kombinert med motoriserte lufteluker sørger for effektiv avskjerming og utlufting av solvarmen. Glasstaket i atriet er også spesielt. Selve glasset er 2-lags, med en lysgjennomgang/soldemping på 50/25 i det ytre laget. Over dette er det lagt et raster i aluminium. Rasteret fungerer som en permanent solskjerming. Det kommer aldri direkte solstråler gjennom rasteret. Samtidig fungerer rasteret også som dagslysstyring. Det er i aluminium, som virker svært solrekflekterende. En tradisjonell løsning med duk under glasstaket, ville ha gjort lysgården mørkt, i tillegg til at utvendig solskjerming er langt mer effektivt. For å skape optimal skjerming mot solen, heller glasstaket fra sola. Vinkelen er nøye beregnet, det samme gjelder høyden på rasteret. Det også har vært jobbet svært bevisst med kontordelen av bygget, for å få mest mulig dagslys inn, men samtidig ivareta energikravene. Vinduer i kontorlokalene er vertikale, og relativt smale, men går til gjengjeld fra himling til gulv. De høye vinduene reflekterer lyset inn over himlingsflaten. Det samme skjer i gulvflaten, du ser lysspillet der også. Vinduer i full høyde gir også fordeler med hensyn til utsikten. Når man ser ut, vil man gjerne se nedover. Man vil relatere seg til gateplanet.
Foto: Byggenytt