Nordea nytt hovedkontor

Nordea har nå tatt i bruk sitt nye hovedkontor på Majorstuen i Essendrops gate 7 og 9. Samlokaliseringen av bankens alle ansatte og alle enheter er så godt som fullført.

Bankens prosjektsjef for nytt hovedkontor, Jan Fagerheim, ble ansatt i Nordea etter at det var et tyvetalls søkere til den ledige stillingen våren 2012. Banken vurderte Fagerheim som rett mann basert på hans brede og mangeårige erfaring i byggebransjen. Han har tidligere hatt stilling som planlegger, prosjektsjef/-leder hos store firmaer som OPAK, JM, Estatia Resort Holding, og sist Statsbygg fra januar 2009 til januar 2012. Siste jobben var som prosjektleder for oppryddingen etter 22. juli (R4) i regjeringskvartalet.


Bildene viser Essendrops gate 7 sitt store og luftige atrium, og Nordeas prosjektsjef Jan Fagerheim på vei opp fra møtesenteret.
Foto: Byggenytt

Byggenytt har hatt Fagerheim som ledsager på fotorunder, og samtidig fått innblikk i dette store og komplekse byggeprosjektet. Fagerheims erfaring fra og kjennskap til byggebransjen har kommet godt med fra første stund i prosjektlederjobben. Essendrops gate 7 og 9, som banken allerede hadde kontorer i, ble tegnet av Niels Torp Arkitekter og som sto ferdig i 1998, var kun sammenbundet med en smal gangbro i andre etasje. Oppgaven var å utvikle de to husene til ett nytt hovedkontor på ca. 35.000 m² for samtlige ansatte. Utgangspunktet var en kravspesifikasjon på et funksjonelt hovedkontor for inntil 2000 ansatte, en kantine for ca. 600 fordelt på tre bordsetninger, og et topp moderne møtesenter. Det handlet om å skape effektive, fleksible og trivelige arealer til en meget stor arbeidsplass for bankens omtrent 30 ulike avdelinger med ulike behov og ønsker. Det sto klart for Fagerheim fra første dag at prosjektet trengte noen av landets beste arkitekter, rådgivere og entreprenører for å kunne løse denne oppgaven på optimal måte.

Første grep var å gjennomføre en arkitektkonkurranse som foregikk fram til sommeren 2012. Tre dyktige arkitektkontorer ble forespurt, og etter en grundig evaluering ledet av en jurysekretær og jury bestående av meget kompetente medlemmer, falt valget på Dark-gruppens løsning (se eget intervju med arkitektene).

Med arkitektene på plass ble så et forprosjekt igangsatt som forløp fram til våren 2013. Byggherrerådgivere på elektro, konstruksjon/bygg, VVS og brann ble innhentet og et intenst analyse- og planleggingsarbeid ble gjennomført. Basert på dette ble så en mer detaljert kravspesifikasjon utarbeidet og en ny forespørsel sendt ut i markedet. Fagerheim opplyser at de presumtivt seks beste entreprenører ble så forespurt og vurdert. Økonomi var da ikke et hovedtema. Viktigere var CV-en til prosjektleder og prosjekteringsleder, referanser og andre relevante faktorer. I denne sammenheng understreker Fagerheim at valg av rett person også kan være knyttet til rent allmennmenneskelige egenskaper. Vedal Entreprenør gikk av med seieren og byggherre og entreprenør ble enige om å utarbeide en omforent målpris. Et overskudd skulle deles, det samme for et eventuelt underskudd. Vedal Entreprenør fikk altså totalentreprisekontrakten basert på samspillmodell, og entreprenøren var på plass i prosjektet våren 2013. Entreprenøren hentet så inn sine egne rådgivere og ble tiltransportert de to arkitektfirmaene fra Dark-gruppen, Pilot Arkitekter og Zinc Interiørarkitektur som delte den tradisjonelle arkitektdelen. Zinc blei tillegg direkte engasjert av Nordea som interiørarkitekt.

Med alle viktige roller i prosessen bemannet, ble det gått en runde der prosjektet gjennomgikk en rasjonalisering og effektivisering. Det ble jobbet med å kvalitetssikre byggetegningene for å gjøre det nye hovedkontoret mer optimalt og funksjonelt. Det ble blant annet arbeidet med romplaner, trappeløp, sikkerhet og nytt luftanlegg. Enkelte elementer ble også tatt ut for å få kostnadene redusert. Særlig avgjørende var at da alle ansatte ikke kunne flytte ut samtidig - begge hus måtte tømmes helt for at alt kunne skrelles vekk ned til betongen - ble byggeprosessen delt i to faser. Fase 1 begynte i august 2013 med Essendrops gate 9, og pågikk fram til april 2014. Da sto Essendrops gate 7 for tur. På denne måten kunne entreprenøren rive og bygge om i én del mens Nordea kunne opprettholde sin drift i den andre, for så å bytte om i fase 2. Essendrops gate 7 har vært den største og mest krevende delen av prosjektet. Men her kunne det bygges på erfaringer fra fase 1 som var til stor nytte, tilføyer Fagerheim.

Den store utfordringen i oppgaven med å bygge nye Nordea-huset, var at de eksisterende hus 7 og 9 var utdaterte med en tradisjonell blanding av cellekontorer og landskap, pluss en nokså spesiell bygningsutforming. Allikevel var husene for nye til å bli revet helt ned. Løsningen ble å skrelle dem ned til råbygg for så å bygge opp igjen med ny teknologi som tilfredsstiller dagen krav. Noe er brukt på nytt, som for eksempel radiatorsystemene og eksisterende ytterveggen med vindu. Videre er egnete møbler fra Nordeas tidligere hovedkontor i Middelthuns gate 17 beholdt og integrert i den nye innredningen. Så det å satse på gjenbruk av Essendrops gate 7 og 9, har så absolutt vært et fornuftig valg.

En annen utfordring som Fagerheim mener er viktig å nevne, er prosjektets beliggenhet og ulemper som den lange byggeperiode (i ca. 2,5 år) har betydd for naboskapet og publikum generelt. Essendrops gate er en viktig trafikkåre mellom Middelthunsgate i vest og Sørkedalsveien i øst, når det gjelder adkomst til kino (Colosseum), butikk, næringsliv og all slags bymessig virksomhet. Stengingen og begrensningen for bruk av Essendrops gate i lange perioder, har derfor vært en ulempe generelt sett for mange. Når det gjelder naboene som har fått ta støyten med hensyn til bråk, trafikk og andre ulemper til den rene byggeperioden, er det gjennomført kvartalsvis nabomøter for informasjon. Vi har også hatt e-postadressen til alle relevante naboer for utsendelse av informasjon direkte når det har vært påkrevet, tilføyer Fagerheim. Alt i alt mener vi at byggeprosjektet vært gjennomført på en fornuftig og smidig måte som mulig uten større og alvorlige klagesaker.

Et forhold i oppsummering av byggeprosjektet som Fagerheim sterkt vil understreke, var viktigheten av å velge en totalentrepriseform basert på samspillmodellen. Uten denne tror han at resultatet ikke ville ha blitt så bra som det nå er blitt. Og ikke minst viktig, det blitt et overskudd som kan deles med totalentreprenøren. Med til fasiten hører også at det gjennomgående har vært dyktige firmaer på alle nivåer som har deltatt i prosjektet. Spesielt gir Fagerheim ros til totalentreprenørens prosjekteringsleder, produksjonsplanlegger og prosjektledelse.

Jan Fagerheim kan konstatere at det er stor kontrast fra midt i byggeprosessen til ferdig bygg.

Foto: Nordea (t.v.) og Byggenytt




← Tilbake til forsiden


Bildeserie av Nordea - nytt hovedkontor

BILDER MED ANNONSER


ALLE BILDER

0100.jpg0103.jpg0105.jpg0107.jpg0108.jpg0111.jpg0113.jpg0115.jpg2_1557.jpg2_1558.jpg0117.jpg0118.jpg0120.jpg0122.jpg0123.jpg0125.jpg0127.jpg0130.jpg0131.jpg0133.jpg0135.jpg0137.jpg0138.jpg0140.jpg0141.jpg0142.jpg0144.jpg0146.jpg0148.jpg0150.jpg0151.jpg0153.jpg0155.jpg0158.jpg0160.jpg0163.jpg0165.jpg0166.jpg0168.jpg0170.jpg0173.jpg0174.jpg0177.jpg0179.jpg0181.jpg0184.jpg0186.jpg0188.jpg0190.jpg0193.jpg0195.jpg0196.jpg0198.jpg0200.jpg0201.jpg0202.jpg0204.jpg0205.jpg0209.jpg0213.jpg0215.jpg0216.jpg0219.jpg0220.jpg0221.jpg0224.jpg0225.jpg0233.jpg0236.jpg0238.jpg0240.jpg0242.jpg0250.jpg0253.jpg0255.jpg2257.jpg3_0340.jpg3_0343.jpg3_0345.jpg3_0346.jpg3_0349.jpg3_0355.jpg3_0356.jpg3_0367.jpg3_0368.jpg