Monier - om totalentreprisen

Byggenytt møter totalentreprenør Skanskas prosjektleder Petter Hesselroth for en prat like før han tar en fortjent sommerferie . Selv om Skanska overleverte bygget allerede 8. april, er det fremdeles hektisk aktivitet med klargjøring av lokaler for innflytting, og ikke minst med leietakerendringer. Hesselroth har hendene fulle de siste dagene før han pakker kofferten.

Prosjektlederen forteller at oppdraget startet for ca. to år siden med en intens tre måneders riveperiode. De fire gamle bygningene på tomten ble revet ned til eksisterende dekke over kjeller. De gamle kjellerne ble beholdt og et helt nytt bæresystem ble etablert på disse. Det ble gravd ut masser og plasstøpt nye kjellervegger for at kjellerne skulle knyttes sammen til ett bygg. Det ble etablert stålkjernepeler til ekstra forsterking. Med andre ord er fundamenteringen og kjelleren gjenbrukt, mens nybygget er reist i prefabrikert stål og hulldekker i betong. Hesselroth tilføyer at dette er en utradisjonell måte å gjøre det på, men at det lot seg gjøre å støpe på eksisterende fundamenter. Det ble også gravd ut for nye heissjakter midt under bygget, også det forløp på et greit vis. Under gravearbeidene dukket det for øvrig opp mye rusk og rask, både kabler, ledninger, gamle oljetanker og lignende, men opprydningsarbeidet gikk unna uten store problemer.

Hesselroth fremholder at oppdraget opprinnelig ble rammesøkt som et rehabiliteringsprosjekt, men endte opp som et helt nytt bygg. Det har påvirket etasjehøydene da man måtte forholde seg til den opprinnelige rammetillatelsen. Netto etasjehøyder i kontorarealene er på tre meter, og det er snaut når man skal ha 2,70 i kontorarealene og 2,50 i kjellerarealene for å få fram teknikken. Dette har vært en av prosjektets store utfordringer som det er jobbet mye med. I tillegg kommer det forhold at Monier er et passivhus som påvirker teknikken. Prosjekteringen er gjort i BIM, og det har vært viktig for å få dette til.

Hesselroth forteller videre at kjelleren ligger delvis under grunnvannsstand. Det medførte mye lensing av vann mens grunnarbeidene pågikk. Det ble mange støpeskjøter for å koble gamle kjellere sammen med nytt og få en god vanntett løsning. Eksisterende kjeller er knyttet sammen med P-kjeller i nabobygg ved å grave inntil spunten og åpne opp.

Nybygget er reist på tomten til den tidligere Oslo Monier- og Cementfabrikk i Drammensveien 134 med det verneverdige bygningskomplekset til Thune Verksted. Denne unike beliggenheten har vært et premiss for nybyggets utforming og materialbruk i fasadeuttrykket. I fasaden som består av prefabrikerte klimafasader forblendet med tegl, er det er brukt en stein som er lengre og smalere enn standard. Dette har vært et viktig arkitektonisk grep. Bruken av tegl i fasaden er i følge arkitekten valgt for å harmonisere med de eksisterende verkstedbygninger på andre siden av det nye gateløpet. Men ved å velge denne karakteriske steinen, oppnår man å gi nybyggget et oppgradert uttrykk som skiller seg ut fra tradisjonelle kontorbygg. Teglfasaden er satt opp med en stein av høy estetisk kvalitet. Steinen har en lys, varm farge som bidrar til at bygget oppfattes som lett, selv om tegl er et tungt materiale. Det lette uttrykket er forsterket ved at de to nederste etasjene løfter bygget med en glassfasade. Bygget har fått en dynamisk utforming, og for å forklare det med arkitektens egne ord, er nybygget en rasjonalisering av fire separate bygninger til ett sammenhengende volum med mer effektiv bygningsmasse med høy arealeffektivitet. Trapping av volumene ivaretar viktige siktlinjer og gir gode solforhold til den verneverdige verkstedbebyggelsen og de smale gatene omkring. Forretninger og spisesteder vil bidra til å vitalisere området, gi det en menneskelig dimensjon.

Det har vært en vært en voksen jobb å bygge dette store og komplekse bygget, og ikke minst de flotte teglhimlingene med ti meters spenn mellom søylene har skapt en del tekniske utfordringer for Skanska. Hesselroth forklarer at det bakenforliggende bæresystemet ligger langt inn i forhold til fasadene. Dette var en utfordring som krevde ekstra mye detaljprosjektering for blant annet å unngå risser i steinene. Én løsning å nevne ble vertikalarmering av hele nedre felt av teglen. Slik Monier fremstår i dag er Hesselroth svært stolt over hvor fint nybygget kan presentere seg. Glassveggene åpner bygget, store vindusflater, terrasser på flere plan og indre lysgårder gir lyse etasjeflater og god kontakt med omgivelsene. Et annet pre ved Monier som Hesselroth trekke fram, er den storslåtte lysgården midt i bygget. Som alltid kommer det til endringer underveis mens man bygger. Opprinnelig var det prosjektert med gangbroer rundt hele atriet, men det ville gitt dårlig arealeffektivitet. Glassveggene ble derfor trukket inn på tre sider inn på dekkekanten, slik at det ble mindre korridorarealer og mer kontorarealer.

Oppsummeringsvis uttrykker Skanskas prosjektleder glede over at oppdraget er kommet i mål både på tid og økonomi til tross for prosjektets omfang. Det har vært en enkel byggherreorganisasjon og korte beslutningsveier. Det har passet prosjektet svært godt, understreker Hesselroth. Som entreprenør har Skanska forholdt seg til én person fra byggherren. Det har også vært tilfelle når det gjelder byggeleder som har tatt seg av leietakerendringer. Hesselroth har erfaringer at prosjekter kan være svært byråkratiske med flere byggeledere og konsulenter. På Monier er det kjørt et enkelt regime. Det har gitt et bra resultat, fastslår Hesselroth som fremhever samarbeidet med Norwegian Property og a-lab.

← Tilbake til forsiden