Massivtrehus i Kringsjå studentby

Byggnytt besøker Domus Atletica i Trimveien 4 hvor administrasjonen til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) har sitt hovedkvarter. Vi har avtale med eiendomsavdelingens direktør Helge Christian Haugen og prosjektsjef for utvikling Morten Olaf Bjørkå for et intervju. Det handler om bakgrunnen for og hvordan massivtrehus-prosjektet i Kringsjå studentby er blitt til.

Haugen innleder med en oppsummering av intensjonen bak det som er gjort fra SiO’s side på Kringsjå. Det begynte i 2011 da SiO med bakgrunn i økende boligbehov for studenter i Oslo, vurderte at Kringsjå studentby hadde et stort potensial til å kunne inneholde flere studentboliger. SiO startet arbeidet med å vurdere mulighetene for å regulere en fortetting av studentbyen. Reguleringsarbeidet foregikk skritt for skritt i løpet av 2012 og 2013 med innhenting av erfaringer fra studentene først og fremst, men også erfaringer fra egen organisasjon, samt erfaringer fra eksterne aktører, med vekt på å gjøre Kringsjå til en enda mer levende og attraktiv studentby, samt hvordan fylle studentbyen med flere studenter. Det var viktig å gjøre dette på en så bra måte slik at god boligkvalitet kunne tilbys studentene i Oslo.

SiO kom etter hvert fram til i omreguleringsarbeidet at studentbyen kunne tilføres inntil 1500 nye boliger. Det kunne gjøres ved etablering av nye bygg og noe utvidelse av eksiterende bygg. Byggherren innså at dette var et så stort løft, at prosessen måtte deles inn i faser. Studentbyen ble delt inn i 4 geografiske områder der det ble lagt opp til et utbyggingsløp med å bygge rundt 300 til 400 boliger pr. fase. SiO kom fort fram til at man burde starte med det som er inngangsportalen til studentbyen. Og det måtte ikke være der biltrafikken kommer, fra Sognsveien og inn i Olav Martin Troviks vei, men heller åpne en inngang til studentbyen der studentene ankommer og reiser fra, nemlig Kringsjå T-banestasjon.

Ankomst Kringsjå T-banestasjon. De nye massivtrehusene ligger et steinkast unna i den nye inngangsportalen til studentbyen.
Foto: Byggenytt

Og slik ble det. Tomteområdet for prosjektet ble lagt rett ved Kringsjå T-banestasjon like nedenfor Sognsveien. Kortere vei til og fra studentbyen finnes knapt. Prosjektet handlet nå om å reise to bygningskropper, en høy og slank, og en litt større og massiv bygningskropp. I arkitektkonkurransen ble flere arkitektkontorer utfordret på å finne et godt uttrykk for akkurat denne tomten og få en portal, et inngangsparti verdig for studentbyen. Det var også viktig for SiO at byggene skulle uttrykke en ambisjon byggherren har for Kringsjå studentby, å få til en overgang fra friluft, marka og all den rekreasjon som marka har å by på, til det urbane. Med andre ord, SiO hadde et ønske om at portalbyggene skulle invitere til begge deler, rekreasjon i friluft og urban tilknytning.

Haugen tilføyer at det var viktig for byggherren i arkitektkonkurransen og i de senere anskaffelser, som for eksempel byggentreprisen, å etablere et tydelig miljøpreg i byggeriet. Valget falt fort på massivtre som materialvalg, og det skulle etableres et maksimalt antall solceller på begge byggs tak. Det er årsaken til at SiO allerede i 2013 forberedte denne byggefasen med å etablere 52 energibrønner på Kringsjå. I sum utgjør nevnte tiltak de mest vesentlige miljøinnsatsfaktorene for å gjøre prosjektet til et bærekraftig byggverk for fremtiden. Haugen påpeker at det også var om å gjøre i denne utviklingsfasen, å bygge studentboliger som gjør at studentene, og fremtidens studenter, kan identifisere seg med miljøambisjonen og være miljøbevisste selv, og at de går foran som et godt eksempel for et bærekraftig samfunn.

Fra studentbyens energisentral. Til høyre varmepumpe for geovarmen på Kringsjå. Til venstre bio oljekjeler som sammen med el-kjele produserer varmtvann for bruk til tappevann og oppvarming i studentbyen.
Foto: Byggenytt

Miljøfaktoren er altså en bærebjelke i massivtrehus-prosjektet. Morten Bjørkå, SiO’s prosjektsjef, underbygger dette og viser til samarbeidet med FutureBuilt hvor klimagassregnskapet har stått sentralt. Dette verktøyet er selve lakkmustesten på helsetilstanden i et byggeprosjekt. Hver stein er blitt snudd for å få CO₂-bruken, klimagassutslippet ned. Iherdig innsats både med hensyn til materialvalg og arbeidsmåter har gitt en reduksjon på 51%. Det er et veldig bra resultat, i følge Bjørkå. Bruken av massivtre har opplagt bidratt sterkt til dette. Men Bjørkå tilføyer at et det er ingen automatikk i at ved å bruke massivtre, så får man 50% CO₂-reduksjon. Det er svært avhengig av hvem som produserer og hvordan dette blir håndtert. Transport er også en viktig faktor med hensyn til et byggprosjekts CO₂-fotavtrykk, og han belyser dette med et slående eksempel. En lastebil kan bringe 50 kubikk med massivtre. En betongbil kan i gjennomsnitt bringe 5 kubikk (i en normal støpeprosess) pr. gang. Og tar man med én bil i tillegg med armeringsjern, kan man trygt si at transport med massivtre vinner med en mot ti. Det er ikke vanskelig å innse at dette faktum gir betydelig mindre trafikkstøy og andre ulemper slik tungtransport innebærer. Denne gevinsten tilfaller ikke bare beboerne i studentbyen, men også arbeiderne som bygger husene. Og selvsagt er det av betydning for det generelle trafikkbildet.

Bjørkå tilføyer at utviklingen i byggeprosjekter går fra å være en byggeplass til å være en monteringsplass, fra å være en produksjonsplanlegging til å være en logistikkplanlegging. For å illustrere dette, viser han til et situasjonsbilde som har festet seg hos ham: på et område av byggeplassen står badekabiner på rekke og rad, massivtreelementer på et annet sted. Deretter settes dette sammen som om det var Lego-klosser.

Rasjonell byggemåte: Pent innpakkete baderomskabiner og massivtreelementer på bakken, og på toppen av bygget ser vi hvordan elementene blir montert.
Foto: SiO

Energiforbruket er en annen viktig miljøfaktor, fremholder Bjørkå. I SiO’s eiendomsavdeling er passivhus et utgangspunkt. Ved installasjon av geobrønner og solceller er behovet for tilført energi redusert fra 180 kWt pr. m² til 46, og i følge FutureBuilt er det nær nullutslippbygg. Her spør Byggenytt om SiO i massivtrehus-prosjektet har vurdert en BREEM-NOR-sertifisering. Bjørkå svarer at SiO selvsagt kjenner til dette verktøyet for bærekraftige bygg, og har lagt mye av det til grunn i planleggingen av massivtrehus-prosjektet. Og slik sett kunne en sertifisering vært mulig om det hadde vært aktuelt. Men BREEAM-NOR er først og fremst anvendbart for byggherrer som skal selge og leie ut bygg , mens SiO er eier av og skal drifte sine bygg til «evig» tid.

Til dette legger Haugen til at Sio har som utgangspunkt et nøkkeltall for energibruk som er lik hotellers på grunn av den høye tettheten av boenheter. Studentboliger har tradisjonelt ligget på nivå med hoteller og energiforbruket har ligget på 150 til 180 kWt pr. m². I Massivhustre-prosjektet er energibruken redusert til 46 kWt pr. m². Det er vi stolte av, understreker Haugen.

Massivtrehus handler ikke bare om miljø og energisparing. Det dreier seg oss om arkitektur. Byggenytt har i møte med de nye husene i Kringsjå studentby gledet seg over knekken i fasadene, eller Kringsjåknekken som den er blitt kalt. Fasadene har fått brudd i sine rette linjer som gir et elegant og spennende uttrykk, synes Byggenytt. Og det var noe som sjarmerte oss i den vinnende arkitektens forslag, utbryter Haugen. Denne knekken i konstruksjonen gir en fin planløsning i de lange korridorene. Og det er bra i et bygg som nødvendigvis må bestå av mange små boenheter på rekke og rad. En løsning med et brudd, eller en knekk, som bryter monotonien i en lang korridor, og i tillegg har vindu i enden korridoren som gir både dagslys og utsyn, da er SiO og Byggenytt enige om at arkitektur er en allright ting. Og det vil sikkert også brukerne av korridorene, studentene, kunne være enige i. Til slutt må man heller ikke glemme at hus i tre, ute som inne, gir en helt annen opplevelse enn hus i betong. Tre oppleves varmt og hyggelig, og miljømessig fornuftig. Og nettopp på Kringsjå i nærheten av Nordmarkas skoger er stedstilpasningen for massivtrehus den aller beste.

SiO’s prosjektsjef Morten Olaf Bjørkå (t.v.) og SiO’s eiendomsdirektør Helge Christian Haugen, har store planer for Kringsjå studentby. I bakgrunnen mellom de to herrer massiftrehusene delvis skjult av en lavblokk hvor studenbyens energisentral ligger.
Foto: Byggenytt



← Tilbake til forsiden


Bildeserie av Massivtrehus i Kringsjå studentby

BILDER MED ANNONSER


ALLE BILDER

0040.jpg0100.jpg0045.jpg0046.jpg0048.jpg0050.jpg0053.jpg0054.jpg0056.jpg0059.jpg0063.jpg0067.jpg0068.jpg0072.jpg0073.jpg0075.jpg0076.jpg0077.jpg0080.jpg0082.jpg0083.jpg0085.jpg0087.jpg0088.jpg0092.jpg0094.jpg0096.jpg0098.jpg0102.jpg0103.jpg