Løren stasjon – arkitektonisk redegjørelse

Løren stasjon består av en adkomst i øst og en i vest. Adkomsten i øst er hovedadkomst med et større vestibyleområde. Begge adkomstene er tilpasset omkringliggende bebyggelse som er under prosjektering og bygging.
Toghallen med plattformer ligger ca. 26 meter under adkomstnivå.
Forbindelsen til toghallen i øst er med rulletrapper og heiser. I vest kun med heis. 
Det er egne rømningstrapper fra plattformen i øst og vest.
Ved brann i tog er det et system med røykavkast. 
I øst er dette integrert i vestibylens arkitektur sammen med øvrige tekniske rom. 
I vest er det integrert i vestgavlen på tilstøtende boligblokk.




Vestibyle øst

Vestibylen ligger mellom gavlene på to Selvaagblokker. Det er viktig at vestibylen framstår luftig og med gode romlige kvaliteter. Romhøyden er derfor satt til 4,5 meter. I tillegg er takkonstruksjonen utformet for å gi vestibylerommet særpreg og en økt romslig virkning. Over vestibylerommet spenner fagverksdragere (ca 18 meter spenn) med høyde ca 2,5 meter. Fagverksdrageren følger strukturen i underliggende funksjoner (rulletrapp etc). Ved vekselvis å legge taket på undergurt og overgurt gir dette et særpreget tak som også gir muligheter for å slippe dagslys inn gjennom vindusbånd i diagonalene i fagverket. Konstruksjonen gir et søylefritt rom som er en stor fordel for publikumsbevegelsene. Takets form manifesterer seg i inngang nord og gir stasjonsfasaden særpreg.

Når man ankommer vestibylen fra inngangene i nord og syd har man straks en god oversikt over betjenende funksjoner og bevegelsene man må foreta se for å nå togene nede i toghallen.
Veggene i vestibylen er i lys betong og gulvene i lys grå granitt.

Utvendig på hjørnet mot syd øst er det en kunstnerisk utsmykning. Utsmykningen er utformet som del av en tromme, forsenket i betongveggen. Det litt absurde uttrykket i kunstverket kan gi mange gode assosiasjoner, ikke minst for barn.

Fra vestibyle øst til toghallen

Hovedadkomsten er med rulletrapper, men det er også heis. Rulletrappene er delt i tre løp med repoer i mellom.
Rulletrappene er utformet med tak og vegg som et buet hvelv i syrefast stål. Hvelvet følger publikums bevegelsene i rulletrappene og på repoer.
I rulletrappen nærmest toghallen blir hvelvet integrert/ forenet med hvelvet i selvet stasjonshallen, som på dette partie «løfter» seg over rulletrappene. Sideveggene og endevegg er i glass som gir publikum en fin opplevelse av å komme ned i toghallen.

Toghallen

To
ghallen er 120 meter lang, har midtplattform og et buet hvelv av betong (sprøytebetong på utsprengt fjellprofil).
Den nedre del av sideveggene i hallen er kledd med stålplater (syrefast) i samme utførelse som i rulletrappene. Gulvet er i lys grå granitt og betonghvelvet er malt i en blå farge som en del av den kunstnerisk utsmykning.
I den vestre delen av toghallen er det et betongbygg med heisforbindelse opp til vestadkomsten. Det er også rømningstrapper, som normalt er lukket for publikum. På den østlige gavlen av betongbygget er det utformet en kunstnerisk utsmykning i frescoteknikk. Utsmykningen har en dominerende og viktig plassering i toghallen.

Adkomst vest


Adkomsten ligger i møte mellom Kanonveien og Gildevangen. Kanonveien avsluttes i en liten plass som samtidig er taket på inngangsvestibylen til stasjonen. Det er trapp fra plassen og ned til en liten stasjonsforplass. Fra vestibylen er det heis til toghallen.

I vestinngangen, som består av trapper, heiser og tekniske rom er det ført opp to sjakter for røykavkast. Dette er for å evakuere røyk fra toghallen. Disse må føres over tak i forhold til boligblokkene som ligger ved vestinngangen. Det er funnet en løsning der disse sjaktene integreres i gavlveggen på boligblokken i øst for inngangen. Materialmessig vil det mures med teglforblending som gavlen for øvrig.

← Tilbake til forsiden