Generalentreprisen

Byggenytt er på fotobesøk i Urbygningen. Vi er med Dina Bråthen, Skanska Norges prosjektleder for generalentreprisen. Bråthen har erfaring fra en tidligere stor rehabiliteringsjobb, nemlig renoveringen Eidsvollbygningen til 200-årsjubileet i 2014. Her var hun også prosjektleder for byggeentreprisen.

Fotorunden starter i kjelleren og her er det tydelig tegn på at ting begynner å falle på plass. Gulv er støpt, vegger er utbedret og pusset på nytt, døråpninger er forsterket med ny tegl og puss, mens andre er utvidet for tilpasning til nye behov. Arbeidene i kjelleren har bydd på store utfordringer. Da man for eksempel begynte å skjære opp gamle betonggulv, støtte man på andre masser enn forutsatt, masser som var betydelig tyngre å jobbe med. Problemer med svevende fundamenter kom også fram i dagen. Urbygningen har i løpet av sin levetid hatt flere ombygninger og utbedringer. Disse er dårlig dokumentert. Dette har medført problemer som det ikke har vært lett å forutse. Ett illustrerende eksempel her er at etter å ha hugget opp et gulv, dukker det opp nye gulv under. I det verste tilfellet var det hele fire gulv som måtte brytes opp, før nytt gulv kunne støpes. Slike problemer spiller selvsagt inn med hensyn til byggetid og kostnader, både for de ulike fag som er involvert og for generalentreprenøren som skal koordinere grensesnittene.

Etter befaringen i kjelleren beveger vi oss opp i etasjene over hvor renoveringsarbeidene pågår for fullt. I andre og tredje etasje er man i gang med å bygge akustiske himlinger i de lange korridortakene. Malerne utfører det møysommelige grunnarbeidet i korridorer og de de mange store rom og saler som skal bli de nye undervisningslokalene. Vi ser her eksempler på avdekningsfelt av tidligere påført maling for å registrere alle fargelagene. Et helt nytt element i bygget er etablering av ny heis i tråd med kravene i Universell utforming. I Gamle festsal er håndverkerne nesten ferdige. Det vakre treverket er rengjort etter alle kunstens regler og er beiset med skjellakk. Dekorasjonsmalingen i taket er restaurert. Gamle festsal skal også utrustes med nye auditoriestoler.

På loftet og videre opp på taket ser man til fulle verdien av den store tak-over-tak-konstruksjonen. Dette kjempeteltet setter Bråthen stor pris på. Det betyr at fagarbeiderne kan arbeide sikkert og tørt. Ja, uten tak-over-tak så hadde vel ikke totalrenoveringen av Urbygningen vært mulig å gjennomføre på en forsvarlig måte. Store deler av de eksisterende trekonstruksjonene er så råtne eller i så dårlig forfatning at de må enten byttes ut eller forsterkes. Det som særlig slår en er hvor grundig loft og takkonstruksjon forsterkes både med bjelker i tre og stål i kraftige dimensjoner. Og det kan trenges for på loftet skal det etableres tunge tekniske anlegg.

Akustiske himlinger monteres. Det er gjort avdekningsfelt av tidligere påført maling for å registrere alle fargelagene.

Foto: Byggenytt

En nyhet i prosjektarbeidet er BIM-kioskene som er tatt i bruk for første gang. Selve BIM-teknologien har riktignok vært benyttet i noen år i byggenæringen, men i Urbygningen utnyttes nå potensialet i BIM på en særlig konkret og effektiv måte. Engasjerte fagarbeidere er i stadig større grad å se i arbeid ved BIM-kioskene. Her finner de alt det de trenger for å produsere. De trenger ikke å jakte etter nye og oppdaterte tegninger på anleggskontoret. PÅ BIM-skjermene kan de nå hente fram rykende ferske modeller i 3D. På et rehabiliteringprosjekt kan det av og til være vanskelig å lese hva som skal rives og hva som skal beholdes ut fra tradisjonell abeidstegning. BIM kommer her virkelig til sin rett. Med fargekoder som genereres ut fra de forskjellige fargemodellene, kan fagarbeiderne enkelt se hva som skal beholdes, hva som skal rives og hvor tekniske føringsveier skal gå.

På vår fotorunde erfarer Byggenytt at Bråthen er virkelig engasjert i rehabilitering, og tilføye noe nytt uten at det går på bekostning av det gamle. Men er ikke en totalrenoveringsjobb som denne full av plunder og heft, samt mye støv og skitt, spør Byggenytt. Til dette svarer Bråthen at først og fremst er det fint å ta vare på, gjenskape gamle verdier. Med rehabiliteringsoppdraget på Urbygningen er det snakk om sette i stand bygningen til et moderne, funksjonelt og fleksibelt undervisningsbygg med økt tilgjengelighet, samtidig som rehabiliteringen ivaretar kulturhistoriske verdier. Urbygningen er særlig verneverdig ikke minst fordi gamle hånverkstradisjoner og kulturverdier bokstavelig talt sitter i veggene. Dette må ikke fjernes, men bevares for ettertiden. Det gjør en stolt over det man holder på med, tilføyer Bråthen.

← Tilbake til forsiden