Energigivende på Kjørbo

Av Camilla Moneta, arkitekt og prosjektleder i Snøhetta

Energivennlig er ikke et dekkende begrep for et Powerhouse. Bygget må være energigjerrig på energien det selv bruker. Så må det produsere fornybar energi slik at det blir energivende. Det er mange grep som må virke sammen for å oppnå dette. Arkitektens oppgave er å holde fokus på alle kravene og ambisjonene, og samtidig jobbe for at arkitekturen blir funksjonell, inspirerende og attraktiv.

Ambisjonen

Powerhouse har som målsetting at bygget ‘ i løpet av sin livstid skal produsere mer fornybar energi enn det forbruker til produksjon av materialer, konstruksjon, drift og avhending ‘. Vi skulle lage det første bygg i Norge som produserte mer energi enn det brukte, og samtidig sikte mot den høyeste klassifiseringen innen bærekraftig byggeri, nemlig BREEAM-NOR Outstanding. De to blokkene på til sammen 5200 m2 skulle huse èn leietaker, men samtidig ha en fleksibilitet for fremtidige endringer. Byggherre og leietaker skulle få et topp moderne, komfortabelt kontorbygg uten at det kostet altfor mye. Forfatningen på fasader og innredning var dårlig. Alt ble revet. Tilbake var betongdekkene, søylene, betongkjernen og trappene. Og et overveldende ambisjonsnivå. Dette var spennende!

Byggene ligger vakkert til i Kjørboparken med sine verneverdige trær og sjøen nedenfor. Parken ble fredet under av Riksantikvaren, og kommune ville ikke at vi endret verken form, farge eller størrelse på byggene. Kunne vi lage et Powerhouse uten radikalt å endre fasadene, uten å bygge tekniske rom på tak, uten å endre på bygningskroppen?

Heldigvis var arkitektene ikke alene om oppgaven. Vi var et stort team av fagpersoner og eksperter som arbeidet tett helt fra begynnelsen. Workshop med alle involverte, også bruker, ble avholdt gjennom hele forprosjektfasen. Og da detaljfasen begynte hadde vi en utfyllende rapport som underlag for videre prosess. Forprosjektet var altså mer omfattende enn vanlig. Det var også eierskapet til prosjektet, noe som er en viktig forutsetning for å oppnå målene.

Hvordan gjorde vi det?

Klimaskall

Det gjelder å hindre at energi slipper gjennom vegger, tak og gulv mot grunn. Om vinteren skal ikke varme forsvinne ut, og om sommeren må ikke bygget overopphetes. Derfor var det stort fokus på å bygge uten kuldebroer og luftlekkasjer, og isolere godt. Samtidig som veggene skulle være så isolerte og tette som mulig, var det behov for mest mulig dagslys. Og samtidig som mest mulig dagslys var et mål, var det å unngå overoppheting og blending viktig. En balansering mellom disse behovene var det som tilslutt gav det valgte fasadeuttrykket. En utvendig, svart og perforert duk, Zip Screen, gav både den ønskede svarte uttrykket på bygget når de går ned, samtidig som det var mulig å se ut gjennom duken. De fleste vinduene har et åpningsbare felt. Det har nok mer en psykologisk effekt snarere enn ventilasjonsmessig.

Ventilasjon

Det er lurt å unngå å bruke energi på å dytte luft gjennom et bygg. På Kjørbo halverte vi hastigheten på luften. Dermed brukte vi bare 1/8 av energien på dette. Luften trenger større kanaler når den går sakte, men det løste vi bare ved å benytte trappesjakter som luftkanaler. Plassering av tekniske rom i øverste etasje, med direkte tilgang til luftinntak i fasaden og avkast ut på tak, gav korte føringsveier. De ekstremt arealeffektive tekniske rommene ligger dessuten i direkte tilknytning til eksisterende sjakter. Ventilasjonsluften trekkes inn gjennom kanaler bygget til don bygget inn i kjerneveggen. Herfra siver luften ut gjennom en rist, og når den treffer varme (mennesker, maskiner), så stiger den og trekkes ut gjennom avtrekkskanaler plassert over trappesjakter. (Hvert cellekontor har et tilluftsdon og et avtrekk). Dette prinsippet kalles fortregningsventilasjon.

Eksponert betong

Eksponert betong absorberer varme og avgir varme når det blir kjølig. 40% av taket i bygget måtte være eksponert. Utfordringen var å skape et godt akustisk innemiljø uten nedhengt himling. Nedhengte baffler i himlingen gav noe effekt, men i tillegg måtte vi ha akustisk dempende lameller rundt bølgeveggene. Lamellene og bafflene er laget av gjenbrukt plastflasker. Kjerneveggen er utformet som bølgevegg, blant annet for å fange opp lyd og for å skape rolige soner i det åpne kontorlandskapet. Inne i buene er ventilasjonsdonene skjult. Radiatorer er også hengt på kjerneveggene. På denne måten har vi minimalisert føringer der vi har åpne himlinger. Den økte romhøyden som følge av at vi ikke har nedhengte himlinger er en ubestridt kvalitet.

Materialer

Bundet energi i materialer regnes med. Det er energi gått med til materialtilvirking og -transport. I stedet for å benytte glass i fasadene slik det opprinnelige var, introduserte vi forkullede trepaneler. Det ivaretar krav om lav bundet energi, det gir en sort fasade og det skal også være nær vedlikeholdsfri. Dette er en gammel japansk teknikk. Glassplatene fra fasaden tok vi vare på og benyttet til innvendige kontorfronter og kontordører.

Fornybare energikilder

Solcellepanel på tak sørger for strømproduksjon, mens 10 energibrønner i Kjørboparken sørger for varme til radiatorer, tappevann og ventilasjonsluft. Om sommeren benyttes det samme systemet til kjøling av ventilasjonsluften. Planene er løst slik at det er enkelt (ved hjelp av tilstedeværelsessensorer) å kontrollere de ulike sonene, slik at energi til lys, varme, kjøling og ventilasjon styres etter behov.

Hemmeligheten

Powerhouse Kjørbo omtales ved innflytting som verdens mest miljøvennlige kontorbygg. Vi har ikke benyttet avansert, ny teknologi. Hemmeligheten bak prosjektet er dedikasjonen til den høye ambisjonen, mot til å gjøre ting på en ny måte og tilgang på de beste fagfolk. Og aller viktigst, et åpent, tett og tillitsfullt samarbeid fra første dag.

← Tilbake til forsiden