Foto: Byggenytt

Eidsvollsbygningen tilbake til 1814 – arkitektens rolle i prosjektet

Restaureringen av Eidsvollsbygningen har vært et kompleks og interessant prosjekt. 4B Arkitekter AS ble engasjert av Statsbygg sommeren 2009, og prosjektorganisasjonen har omfattet mange faggrupper med stor deltakelse av teoretikere med antikvarisk kompetanse. Ulike forbilder i planleggingsprosessen har krevd en konkretisering av valgmulighetene. Det er lang vei fra kunsthistorie til ferdig prosjekt, og som arkitekter har vi etablert fysiske og detaljerte løsninger for de ulike elementene. Forbildene har som regel vært lite konkrete i detaljeringen, og har krevd en prosjektering og teknisk løsning som regel vist via flere alternativer. Samtidig har en tett kontakt med entreprenør og håndverkere vært essensielt for å komme frem til gode og varige løsninger. Ved overføringen av teoretiske forbilder til ferdige byggete løsninger har arkitekten har vært selve navet i prosjektet.

Detaljeringsgraden i prosjekteringen har variert fra utbedring av råteskader, nytt vannbord mot grunnmur, nye utvendige trapper, detaljer på takarker og innsetting av nye vinduer. Den innvendige overflatebehandlingen i hovedrommene i 1. og 2. etasje har vært en omfattende prosess, der de eksisterende overflatene i treverk var rufsete og grove på grunn av nedluting av treverket i restaureringen i 1964. For å få tilbake en ‘håndhøvlet’ overflate, ble alt treverket skånsomt pusset ned. Malingen ble blandet på stedet tilsvarende funn i bygningen med ulike pigmenter og blyholdig pasta, og malerne tok i bruk gamle malemetoder som blan annet stenkmaling for å illudere steinsorter på brannmurene. Trykking av tapeter ble gjort med blokktrykk etter gammel metode, nye tepper med utvikling av mønster på teppe, reparasjon og ny støping av støpejernsovner med innpassing av varmeelementer i brennkammeret, for å nevne en del av arbeidsoppgavene.

Teknisk sett har bygningen fått nytt sprinkleranlegg og oppvarming med skjulte føringsveier, og ventilasjon i kjelleren med minimale inngrep. Alt er målsatt på arkitektens tegninger, helt ned til den miste ledning. Hovedbygningen er blitt rullestolstilgjengelig med heis og løfteplattform, og vi har innpasset et nytt toalettanlegg i tilbygget på nordre paviljong.

Den nye kjelleretasjen har krevet en omfattende detaljering basert på løsninger fra selve bygningen. Spor i himlingen viste romdeling og rester av bygningsmaterialer. I tillegg kom arkeologiske utgravninger som støttet funnene. Skriftlige kilder og plantegninger fra 1790 og 1800 ble også brukt som rettesnor. Hver enkelt dør og hvert enkelt vindussmyg har sin egen tegning. Alt basert på funn i bygningen og med utførelse som om de var laget for 200 år siden. Gulvbord med ulike bredder og smidd spiker, tegl under ovner i henhold til utgravninger. Vegger med panel, takrør, stifter, jerntråd, kalkpuss og mange lag kalkmaling. Grua og den faste innredningen har vært et studium i tolking av spor og bruk av tidsriktige materialer og sammenføyninger.

Arkeologiske utgravninger avdekket intakt hvelvkjellergulv og rester av et brønnrom. Vi fikk utfordringen med å prosjektere utstillingsrommet for disse funnene, og tegnet en moderne glassbro i stålkonstruksjon med glassgulv og plattformer av perforerte støpejernsplater, i tillegg til glassmontre for utstilling av objekter.

Restaureringsarbeidet har vært utfordrende og spennende, og er det mest omfattende i sitt slag i Norden i dag.

← Tilbake til forsiden