Arkitektens beskrivelse

Sørkedalsveien 8 ble opprinnelig bygget som hovedkontor for Norol, senere Statoil Fuel & Retail ASA i 1988-89. Bygget var hovedkontor for Statoil Fuel & Retail ASA frem til juli 2015, da dette selskapet flyttet til ny adresse i Schweigaardsgate 16. Eksisterende regulering var tilpasset eksisterende bygg og området måtte omreguleres for å tilpasse ny aktivitet i ny bebyggelse. Planområdet ligger på Majorstuen i Oslo, i et meget attraktivt kontor- og næringsområde der større bedrifter og organisasjoner er lokalisert. Det ligger ca. 100 meter fra Majorstuen T-banestasjon, ett av de viktigste kollektivknutepunktene i Oslo. Bygget ligger i nærheten til Frognerparken og i aksen fra Majorstuen stasjon. Forslag til utvikling av Sørkedalsveien 8 måtte derfor forholde seg til overordnede planer og strategier med fortetting av området rundt kollektivknutepunkter. Dette gjorde det mulig å øke BRA arealet for eiendommen betydelig.

Arkitektur, planløsning og utforming

Forslag til endret og ny bebyggelse tar hensyn til nabobebyggelse ved at lamellstrukturen i bebyggelsen langs Sørkedalsveien forsterkes og vinkelendringen av lamellene i bygget tar opp i seg retningsendringen i Sørkedalsveien og nabobebyggelsen. Eksisterende bygningsmasse ble delt i to klart definerte volumer med felles underetasje. Disse ny lamellene ble forlenget både mot Sørkedalsveien og mot Fridtjof Nansens vei. Lamellene ble også påbygget med to nye etasjer. Den ene lamellen nærmest Sørkedalsveien 6 (KPMG-bygget) for kontor og den andre lamellen mot vest for leiligheter. Et nytt urbant og spennende byrom er skapt mellom byggene, et sammenhengende enhetlig bygulv strekker seg fra Sørkedalsveien gjennom bebyggelsen til Fridtjof Nansens vei med variert beplantning og materialbruk. Det var forholdsvis enkelt å tilpasse kontor i den nye bebyggelsen, men det var en større utfordring å legge til rette for leiligheter i en slik urban situasjon og et så trangt uteområde. For å skape gode uteoppholdsareal for boligene er det blitt anlagt en flott takhage på toppen av boliglamellen, en frodig oase for rolig rekreasjon og lek, samt med en fantastisk utsikt mot Oslofjorden, Frognerparken og Holmenkollen i vest.

Konstruksjoner og materialbruk

Bæresystemet i eksisterende bygg ble i hovedsak beholdt. Dette består av dragere og søyler av stål med dekker av hulldekkeelementer i betong. Til- og påbyggene er bygget med tilsvarende bæresystem. Eksisterende konstruktive vindavstiving måtte erstattes med ny siden denne eksisterende konstruktive avstivende delen var plassert i den delen av bygningsmassen som ble revet. Ytterveggene i kontorbygget er prefabrikkerte, etasjehøye fasadeelementer med glassfelt og tettfelt av glass utvendig og metallplater innvendig montert på profilsystem av aluminium. Mellom yttersjikt og innvendig kledning er de tette feltene isolerte med nødvendig isolasjon. I glassfeltene er det 3-lags isolerglass. For ytterveggen på leilighetsbygget ble det valgt prefabrikkerte ytterveggselementer som ble festet til dekkeforkant. Vinduer og delvis dører var montert inn i elementene før det ble heist på plass i bygget. Elementene ble deretter kledd med glass- og panelplater utvendig og gipsplater innvendig.

Fasader og visuelle kvaliteter

Fasadene på eksisterende bygg ble ved ombygging fjernet og bebyggelsen har fått et nytt, moderne og helhetlig arkitektonisk uttrykk med utstrakt bruk av hvitt glass og mørkt fasadebeslag. Fasadene er utstyrt med utvendig solskjerming integrert i fasaden og med skjulte styringsskinner. Boliglamellens fasader er glassplater monter på et profilsystem av aluminium. Fasadene på balkongene og noen utvalgte områder på fasadene er kledd med panelplater i kombinasjon med mørke grå plater for å gi bygget et innslag av varmere og mykere karakter. De to lamellene er noe forskjellige, men har et betydelig slektskap i materialitet og uttrykk. Nederste del av fasadene er glassfasader montert i sortlakkerte aluminiums profiler. Rundt innkjøringen til underetasje er det benyttet fiberbetong som kledning. Denne skal harmonere med materialiteten i deler av utomhusanlegget foran og i «riften» mellom byggene der det også er benyttet elementer av fiberbetong.

← Tilbake til forsiden