Beliggenhet
Smestaddammen Park består av tre kontorbygninger med beliggenhet mellom Smestaddammen i øst og Makrellbekken i vest, med Ullernchausséen mot nord og med den nye Hoffsveien som adkomstvei på sydsiden. Bygningene henvender seg i øst mot Smestaddammens landskapsrom med park og dam og i syd mot utsikten til Oslofjorden.

Bygning og landskap
Tomteområdet med Smestaddammen som det dominerende landskapselement lå brakk i en årrekke: dammen tørrlagt, vegetasjonen viltvoksende og ustelt, uten tilgjengelighet. Ved utbygningen er dammen og naturområdet omkring opparbeidet til et omfattende parkanlegg. Vi har ønsket å balansere den nye bebyggelsen og landskapet til en ny helhet: bebyggelsen, så lav som vi rimeligvis kunne få den, godt tilbaketrukket fra naturområdet.

Bebyggelsens utforming
De tre bygninger orienterer seg mot tomtens forskjellige sider. Bygning A åpner seg mot parkområdet i øst; mot Smestaddammen, med en storlinjet glassfasade med foranliggende søyler og dragerer av lys betong som gir relieff og lysspill. Bygning C åpner seg mot utsikten i syd med en stor glassfasade til den innenfor liggende overbygde gården. Den midtre bygning B med sine sirkelsegment-formede fasader i glass og metall har karakter som "nav" i anlegget og formidler bygningenes strukturelle retningsforskyvning.

Fasader, form og materialbruk
Hvordan kombinere ønsket om høy utnyttelse av den verdifulle tomten med hensynet til en balansert helhet mellom bygning og landskap, hvordan oppnå den ønskede letthet i uttrykket?

Hus A og C, som markerer de to endene på bygningsanlegget, har rettlinjede murale bygningsmasser. Fasadeoppbygningen er utført med betydelig omtanke: smekre og slanke vertikale bygningsdeler står mot enkle fasaderegistre med skarp detaljering. Den avrundede bygning B med sine glassfasader bidrar til å skape avstand internt mellom de tre bygningskroppene og innfører et element av spenning til anlegget som helhet: formene står tydelig mot hverandre.Bygningene har 4 etasjer over bakken, delvis med en tilbaketrukket 4. etasje, de tekniske oppbyggene er ytterligere tilbaketrukket. På nært hold fremstår derfor anlegget som 3-etasjes bygninger, lagt lavt inn i terrenget.

Materialbruk i fasader
I Hus A og C er teglsten hovedmaterialet, som definerer bygningenes hovedkropper. Det er benyttet en lys gul teglsten, som er ført helt ned til bakken. Ved sokkel er det benyttet en frostfri vannstrøken teglsten, i de øvrige flater en flammet maskinsten med baksiden frem.

I Hus B er glass og metall hovedmaterialene i de buede fasadene, de rettlinjede fasadene har i tillegg foranliggende betongsøyler og –dragere. Det er benyttet et ikke-reflekterende energiglass, Edelstahl-Look elokserte og grå metallic lakkerte vindusprofiler, rustfrie stålbeslag og akryl persiennekasser. I Hus B er teglsten benyttet mot den delvis nedgravde sokkeletasjen og rundt trapperom og teknisk oppbygg, som danner en rygg bak de buede glassfasadene. Denne utformingen knytter også bygningen sammen med Hus A, som har samme formale tema.

Fasadefeltene i Hus B og de store fasadefeltene i Hus A og C har glassbrystninger med silketrykk og bakenforliggende korrugerte, rustfrie stålplater som gir et lys- og skyggespill. På tilbaketrukne toppetasjer er det montert gesimselementer av betong, som bidrar til å løse opp volumet og gir avslutningen av bygningen et horisontalt preg.

En rekke kledninger av sjakter og skiver er kledd med horisontalt inndelte rustfrie stålplater, og de lave delene av tekniske oppbygg er også kledd med rustfrie stålplater med tett horisontal inndeling. De gule teglfasader mot rustfritt stål og glass opptrer nøytralt mot naturlandskapet og de omgivende bygninger.

Funksjon
I hver av de tre bygningene er det en overbygd gård som rommer kantine. I Hus A og B er hovedtrapp og heiser utformet som tårn i gårdene, i Hus C er det store balkonger ut mot glassfasaden i syd. I Hus B er det knyttet et auditorium, diverse møterom, foyér og bibliotek til den overbygde gården. De tre gårdene har vidt forskjellig karakter og detaljutforming.

Bygningene er meget fleksible i bruk og åpner for alle former for kontorlayout: teamkontor, kombikontor, storkontor. Den valgte innredning følger imidlertid et tradisjonelt mønster; bygningenes innebygde fleksibilitet vil på et senere tidspunkt kunne vise seg å være verdifull.

Materialbruk i interiører
I Hus A og C hvor tegl er det utvendige hovedmaterialet, er glassfasadene dominerende mot den overbygde gården, mens i Hus B hvor glass og metall er utvendige hovedmaterialer, er tegl mer fremtredende mot den overbygde gården. I Hus A og C er det montert trespilefelt foran brystningene til glassfasadene på den ene siden av gården, i Hus B er den ene fasaden i gården utformet med et horisontalt buet, hvitt fasadefelt over to etasjer.

Broer balkonger og hovedtrapper er utført av stålkonstruksjoner med rød amerikansk ek på gulv og i trinn med glassrekkverk og underliggende himlinger av perforerte rustfrie stålplater. Heissjakter er kledd med perforerte rustfrie stålplater med horisontal inndeling.

Gulvene i de overbygde gårdene er utført av natursten, i Hus B og C av lys travertin i Hus A en mørkere sten valgt av byggherren. Kantinearealer er delvis utført med rød amerikansk ek.

Kontorarealene er generelt utført med hvite vegger og himlinger, lys beige linoleum og kontorfronter av bjerk. I Hus A har byggherren selv stått for innredningen.