|
Byggesakens gang
Sametinget som ble opprettet i 1989, har siden starten leid lokaler av Karasjok kommune. Imidlertid viste disse seg snart å være for små og lite hensiktsmessige, og i juni 1995 fikk Statsbygg i oppdrag fra Kommunal- og arbeidsdepartementet å starte et utredningsarbeid med sikte på realisering av en egen sametingsbygning i Karasjok. Prosjektet skulle foruten Sametinget også omfatte Samisk spesialbibliotek og Samisk næringsråd. Oppdraget fra departementet forutsatte at det skulle arrangeres en arkitektkonkurranse før prosjektet ville bli fremmet som forslag i statsbudsjettet for 1997. Intensjonen med arkitektkonkurransen slik det ble sagt i invitasjonen, var at det på en overbvisende måte skulle presenteres forslag som kan gi brukerne en funksjonell og tilpasningsdyktig bygning. Samtidig skulle Sametinget fremstå på en verdig måte og gjenspeile samisk kultur. Det viste seg å være meget stor interesse for konkurransen som ble utlyst i desember 1995. I alt var det 116 påmeldte deltakere, og av disse kom det inn 48 utkast. Vinnerne ble arkitektene Christian Sundby og Svein Halvorsen med mottoet 69,3° NORD. Premieutdelingen fant sted i Karasjok 28. mars 1996. Allerede i desember 1993 hadde Sametinget oppnevnt en arbeidsgruppe med direktør Per Edvard Klemetsen som leder for å vurdere plassbehov for Sametinget, samt vurdere en eventuell samlokalisering med Samisk spesialbibliotek. Gruppen skulle også samarbeide med Karasjok kommune for å finne egnet tomt for et eventuelt nybygg. Gruppens rapport forelå i desember 1994, og det anbefalte arealbehovet ble senere lagt til grunn for Statsbyggs arbeid ved utarbeidelse av byggeprogrammet som ble ferdig i april 1996. Samtidig ble forslag til en kostnadsramme på 92,8 millioner kroner for 4800 kvm. brutto areal forelagt Finansdepartementet. K-rammen ble imidlertid i første opgang ikke godkjent av departementet, som i brev av 1. juli 1996 ba Statsbygg revidere denne. Det viste seg at mulige besparelser var meget små i og med at byggets kvalitet og standard var fastlagt i arkitektkonkurransen og således ikke kunne endres. Dette ble fremholdt på nytt overfor departementet som godkjente k-rammen i august. Statsbyggs prosjektplan av 10. mai 1996 forutsatte prosjekteringsstart 4. kvartal 1996, men prosessen med å engasjere prosjekteringsgruppe var nå blitt forsinket. Prosjekteringen startet februar 1997, men det viste seg vanskelig å presentere et skisseprosjekt innenfor godkjente rammer, og det måtte derfor avsettes mer tid til utarbeidelse av skisse- og forprosjekt. Til tross for forsinkelsen med forprosjektet, tok man sikte på å overholde planlagt byggestart 1. juli 1998. Prosjekteringen hadde imidlertid avdekket problemer med utstrakt bruk av glass i forhold til kravet til varmeøkonomien i bygningen, og dette nødvendiggjorde endringer i fasaden. Dessuten fikk man ved anbudsåpningen for grunn- og betongarbeidene i juni en indikasjon på at prisnivået i Karasjok lå vesentlig over det som vanlig prisstigning skulle tilsi. Statsbygg fant ikke å kunne gå videre med prosjektet på dette grunnlaget, og saken ble forelagt fagdepartementet. I samarbeid med Statsbyggs rådgivere ble det gjennomført en oppdatering av kalkylene, og man kom fram til å måtte foreslå en utvidelse av k-rammen til 115,4 millioner kroner. Søknad om dette ble godkjent av Finansdepartementet i brev av 3. august 1998. Grunnarbeidene kunne starte et stykke ut i august – dessverre noe sent på året, breddegraden tatt i betraktning. Uheldigvis ble i tillegg vinteren 1999 svært kald med rekordlave temperaturer. Driften på byggeplassen ble derfor til tider svært urasjonell, fremdriften ble hemmet, og arbeidet måtte helt innstilles i alt ca. 50 dager. I november 1998 ble det holdt anbudsåpninger for øvrige fag, og oppstart av de øvrige entreprisene skjedde i februar/mars. Kontraktsfestet ferdigstillelse av arbeidene ble satt til 1. juni 2000.Byggesaken ble organisert som 11 delte entrepriser med entreprenøren for de bygningsmessige arbeider som administrerende sideentreprenør. Statsbygg har vært representert med fast byggledelse på plassen. Det viste seg etter hvert at brukeren ønsket utførelser og tilleggsarbeider som lå utenfor programmert standard, og som det ble gitt egen brukerfinansiering for. Disse ekstraarbeidene førte til en betydelig utvidelse av prosjektet – både i tid og penger. Sametingsbygningen har vært et krevende prosjekt for alle aktører, blant annet på grunn av dets kompliserte geometriske form, og mange særpregede løsninger og utførelser. Av den grunn har det til tider vært vanskelig å få fram prosjektmateriale tidsnok i forhold til fremdriften på byggeplassen. Arbeidsomfanget er dessuten som nevnt blitt betydelig utvidet på grunn av nye brukerønsker underveis. Likevel har entreprenørene klart å ferdigstille huset omtrent etter planen. Innflytting av møbler i administrasjonsavdelingen og bilioteket kunne starte i juli måned, og hovedinnflyttingen ble gjennomført i august 2000.
|
|
