Foto: LHL
| Artikkel av sivilarkitektene Ingrid Lavik og Hanne Hemsen, LHL Boligselskapet AS |
Røros Rehabiliteringssenter ligger i randsonen av Røros med kulturlandskapet mot øst og tettbebyggelse mot vest. Tilpasning til landskapet og terrenget har vært viktig både når det gjelder valg av form, materialer og farger. Bygget er delt opp i mindre bygningsvolumer i 1-2 etasjer som er tilpasset tomtas skrånende terreng. Oppdeling i mindre bygningskropper gir flere små uterom. Hovedadkomsten er fra nord-vest, og denne siden av bygget er bearbeidet med terrasser, parkering og beplantning. Her er det både hovedinngang og vareinngang. På østsiden av bygget er det kun anlagt en gangvei. Naturlig vegetasjon er her tenkt helt inn til bygget. Utforming Bygget er også forsøkt tilpasset stedets byggeskikk, men det har allikevel vært et ønske at bygget skal fremstår som et moderne bygg som reflekterer byggets funksjon og vår tid. Uten å kopiere eldre bebyggelse er noen elementer fra byggeskikken i Røros blitt innarbeidet ved utforming av bygget. Deler av bygget har proporsjoner som miner om det gamle Røroshuset. Saltak og bruk av både liggende og stående trepanel og stein i fasadene er også gjenkjennelige elementer. Partier med flate tak og store glassflater bringer derimot inn noe nytt. Synlige limtrekonstruksjoner er også brukt i utstrakt grad. Ved valg av farger er det lagt vekt på tilpasning til omgivelsene ved å plukke farger fra naturen heller enn å bruke tradisjonelle Røros-farger. Innvendige arealer Ved valg av form og planløsning for Røros Rehabiliteringssenter har vi ønsket å reflektere den filosofi som senteret vil arbeide etter. Det er viktig å unngå institusjonalisering og passivisering av brukerne. Det er satt fokus på aktivitet og egenmestring. Ved plassering av funksjoner i bygget er det derfor valgt å synliggjøre de «aktive» rommene som er sentrale i et rehabiliteringsopplegg. Gymsal, treningsrom, spisesal, basseng og undervisningsrom er lagt rundt et sentralt inngangstorg og er det første man blir møtt med på senteret. Inngangen ligger i byggets øverste etasje, og hoveddelen av fellesfunksjoner er lagt i de 2 øverste etasjene. Oppdelingen i flere bygningsvolumer tilfører de innvendige arealene variasjon. Ved valg av materialer og farger er det lagt vekt på å skape en lun atmosfære. Byggets lave og smale huskropper gir store muligheter for kontakt med naturen. Både fra bassenget, torget og gaten ned til sengerommene er det store vindusflater med utsikt til gårdsrom og landskapet utenfor. Fra spisesalen er det utsikt til Røros kirke og slagghaugene. Bygget har direkte utgang til terreng fra alle etasjer. Dette gjør uteområdene lett tilgjengelige og gir gode rømningsforhold. Mye av aktivitetene i rehabiliteringsoppholdet vil foregå ute med ballspill, turer og skigåing. Det er lagt en hovedutgang for sportsaktiviteter ved bassenget. Da kan garderobeanlegget for bassenget benyttes ved utetrening. Ved denne inngangen er det uteboder til sportsutstyr, og det er anlagt en ballbane. Kontorer og grupperom har en sentral plassering i bygget. En del av kontorfunksjonene er løst i fire store felleskontorer, teamrom. Det er ønskelig med stor grad av tverrfaglig arbeid, og personale blir satt sammen i team. Teamkontorene ligger med inngang rett fra «hovedgaten» i bygget og er det naturlige kontaktpunkt mellom personale og brukere. Det vil være gruppeinntak av deltagere og mye av aktiviteter og undervisning vil foregå i gruppene. Undervisnings- og grupperom ligger i nærheten av teamkontorene. Bygget har flere områder for uformelle treff; sittegrupper i hovedgaten, peiskrok i vestibylen og småstuer i fløyene. De 80 sengerommene danner en rolig og mer privat del på de to nederste etasjene. Alle rommene er enerom med eget bad. Rommene har plass til skrivebord, liten sittegruppe og seng/sovesofa til pårørende. En del av sengerommene er så store at både bad og sengerom kan utformes med full rullestoltilpasning. Tilgjengelighet for funksjonshemmede til alle arealer har vært en forutsetning under planleggingen. I valg av møbler og innredning er det lagt vekt på funksjonalitet i forhold til brukerne uten at det er valgt typiske institusjonsmøbler. Alle gardiner og tekstiler til bygget er levert fra Penduka i Namibia. Der er LHL engasjert i et prosjekt hvor funksjonshemmede kvinner får opplæring og arbeid med produksjon av tekstiler. Brukermedvirkning i planleggingsfasen Byggherren ønsket et bygg som var skreddersydd til brukerne. I planleggingsfasen ble det derfor nedsatt en prosjektgruppe bestående av arkitekt og representanter for brukergrupper og personalgrupper. I fellesskap ble romprogram og arealdisponering utviklet. Byggets karakter og uttrykk ble også diskutert i denne gruppen. Viktige stikkord i denne fasen var aktivitet, egenmestring, likemannsarbeid, trygghet og intimitet. Tverrfaglig arbeid og ingen skiller mellom bruker og personalet ble også poengtert. Arkitekten fikk i dette arbeidet verdifulle innspill til utforming av bygget. |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| klikk for |
 |
 |