Rådhuset består av 3 hovedvolumer som hver på sin måte ikke bare ivaretar forskjellige funksjoner, men også formidler dette gjennom uttrykk og materialvalg, og kan beskrives som de 3 delene diagonalblokka, inngangspaviljongen og salbygget.
Flyfoto: Espen Solli
Plassering i byen
Kvartalet som er avsatt til Rådhusbygget ligger i det en kan karakterisere som byens og kvadraturens grensesone. Rådhustomta er omkranset av Vangsvegen, St. Olavs gate, Eng gata og Per Sandviks gate. De tilgrensende områder preges av kvartalstrukturen, men selve bebyggelsen innenfor kvartalene er oppløste og fasadene ligger ikke i kvartalenes fortausliv. Dette leses særlig tydelig i småhusbebyggelsen langs St. Olavsgate hvor kvartalet har blitt til tomteparseller med hager for villabebeyggelsen.
Adkomsten til Hamar vies oppmerksomhet. Hjørnet mellom St. Olavsgate og Vangsvegen er i den bymessige sammenhengen plassert slik at både profilering av selve rådhuset og byterskelen kan fremheves. Som konsekvens foreslås det at hjørnet benyttes til å definere en «Byport» med klare signaler til besøkende og beboere.
Løsningens forhold til kvartalstrukturen
De tre veggflatene som forholder seg til fortauslinjene gir det diagonale hovedvolumet et klart forhold til selve kvartalet. Vegglivene «definerer» kvartalet uten å fylle det i hele sin lengde. Den diagonale nord/syd-aksen fungerer som veiviser og rettleder i den bymessige sammenhengen. Kvartalstrukturen er videre forsterket med en opphøyning av forplassen og med tilskjæring av beplantning rundt salbygget.
Rådhusbygget
Rådhuset består av tre hovedvolumer som hver på sin måte ikke bare ivaretar forskjellige funksjoner, men også formidler dette gjennom uttrykk og materialvalg og kan beskrives som de tre delene: diagonalblokka, inngangspaviljongen og salbygget.
Diagonalblokka
Gavlveggene kjennetegnes ved store og åpne glassvegger, i kontrast til de bærende langvegger i slemmet tegl. Høydepunktet mot nord fanges opp av takets svakt buede form som faller fra 5 etasjer til 4 etasjer over bakken. En innskutt takterrasse med adkomst fra 5. etasje og rådmannskontoret formidler spranget fra 4. til 5. eatsje. Det er etterstrebet en enkel og fleksibel konstruksjonsløsning med bærende yttervegger og fritt spente gulvelementer mellom disse. Fleksibilitet får en på grunn av søylefrie rom hvor det kan tilrettelegges for såvel cellekontorer som kontorlandskap. Diagonalblokka inneholder kun kontorer og bifunksjoner.
Inngangspaviljongen
Bygget er utført i glass og lerketre. Arealet er åpent og innbydende for besøkende samtidig står det i kontrast til diagonalblokkas massivitet, og fremstår som et lett tilbygg til denne. Adkomsten til vestibylen skjer både fra nord og sør via Rådhusplassen. En møter umiddelbart servicetorget og førstelinjetejenesten med romslige ventearealer som åpner for alternativ bruk og drift.
Salbygget
Kjeglevolumet springer ut av diagonalblokka og knytter seg direkte opp mot hovedtrapp og heis. Den myke formen «vokser» ut av Rådhusparken. Volumet uttrykker samling og konsentrasjon. Det er valgt ubehandlet lerketre som hovedmateriale i fasaden, som vil oksidere og få en varm grå tone. I enden av forbindelseskorridoren ligger den 2-3 etasjer høye kommunestyresalen. Selve rommet belyses gjennom et overlys hvor det naturlige lyset siles jevnt ned i rommet. Formannskapssalen, salonger og grupperom ligger fordelt på hver side av korridoren.
Rådhusplassen
Rådhusplassen følger diagonalbyggets vestre fasade og sees på som et sammenhengende teppe fra sør, gjennom inngangsbygget og nordover mot Vangsvegen. Hele plassen er dekket med lys grå Oppdalsskifer i smale bånd. Den nordre plassen har svakt fall mot Vangsvegen og høydeforskjellen tas opp i en generøs skifertrapp som avsluttes mot de avskårne hjørnene i kvartalstrukturen. Den søndre plassen heller mot krysset Per Sandviks gate og Enggata, med en trapp ned mot Per Sandviks gate.
Overgangen mellom fasade (tegl og tre) og plass (skifer) er gitt særlig oppmerksomhet. Det er montert støpejernsplater som ruster og gir en kraftig oransje farge. Støpejern er montert på fasaden i det søndre hjørnet av Diagonalblokka og som nedfelte støpejernsheller i skifergulvet for å skape fargespill og variasjon i plassgulvet. Støpejern som materiale er valgt som et sammenbindende materiale mellom det vertikale og det horisontale (bygning og plassgulv) og særlig fordi det er lokalt produsert og har lang tradisjon i lokalmiljøet.
På den Nordre plassen er kastanjetreet Rådhusets tuntre og skulpturen "dobbeltdyr"av kunstneren Jon Gundersen er både på vei til og fra inngangsdøren. Plassen ligger delvis oppå en parkeringskjeller, slik at det er bevisst valgt å bruke harde overflater på den offentlige plassen.
Rådhusparken
Grønnstrukturen i kvartalsbyen består i hovedsak av klipte trerekker av lind, slik det er brukt i Parkgata. Hamar som hageby preger de omkringliggende arealene med frodige hekker, trær og grønne rabatter, mens området rundt Rådhuset er preget av asfaltflater.
Mot St. Olavs gate og Eng gata dannes et areale rundt kommunestyresalen som ikke ligger på parkeringslokket. Her skapes en liten, grønn opphevet rådhuspark som fyller ut kvartalstrukturen rundt bygningen. Idéen er å skape et teppe av vegetasjon rundt bygget som danner et mønster på gatenivå. Klipte hekker av barlind danner en stillisert labyrint. Barlind klipt i 1m høye og brede bokser danner en verdig ramme rundt Rådhuset. Mellom hekkene er det knust rød Brummundalssandstein som kontrasterer de mørkegrønne barlindhekkene og blåblomstrende scillaløk settes i grusen slik at det dannes et blått vårteppe i labyrinten. Retningen på hekkene korresponderer med plassbelegget på Rådhusplassen.
INTERIØRARBEIDER:
Rådhusets indre, oppleves som et spennende landskap med mange fasetter og volumer som glir i hverandre. Arkitekturen i seg selv har et så sterkt uttrykk at den ikke bør forstyrres av overdreven fargebruk. I hovedvolumene er derfor fargene tonet ned, også med tanke på at utsmykningen i bygget skal få den bakgrunnsrammen den fortjener.
Trematerialene som er benyttet styrker byggets karakter og gir rommene den gløden som er nødvendig i det ellers kjølige og moderne uttrykket. I skilleveggene mellom korridorer og tilstøtende rom, er det benyttet ask som rammeverk for glassfelt og dører. Glassene dekker relativt store flater, slik at det slippes rikelig med lys inn til byggets kjernearealer. Dette var en viktig forutsetning for byggets utforming. Dørene er belagt med plast laminat. Den koksgrå fargen er tidløs, og vil tåle tidenes og trendenes forandringer. Laminatet er således et slitesterkt materiale. Forøvrig er de fleste publikumsarealene malt med en brukket hvit farge. Kontorene er malt med en lys gul tone, som gir rommene noe mer varme. Møblene fra (Isku, serie: Matrix) er utført i bjerk og grå laminat.
Gulvene består generelt av sort og gul linoleum med spetter. I de mer representative arealene er det lagt heltre eikegulv og skifer. I mottaket er det lagt samme stein inne som ute. Ute er Otta skiferen grov i overflaten, inne er skiferen skåret og polert. Dette skaper en sammenheng og helhet mellom ute og inne miljøet.
Videre innover i kjernearealet og i salene er det lagt heltre gulv, som gir rommene tyngde, på en moderne måte. Kommunestyresalens buede vegger er kledd med spiler i ubehandlet furu, som med tiden vil utvikle en naturlig patina. Det er valgt møbler som er tydelige men avdempede i form og uttrykk. Stolen "Press" fra Hansen & Sørensen blir benyttet som tilhører stol. Dette er for øvrig den samme stolen som er brukt i kantinen. Dette gjør at de kan benytte flere like stoler i større sammenheng. Stolen "Gorka" fra Akabe, med stopp i setet, aluminium i ben og armlener benyttes av Kommunens representanter. Begge stolene er sort/sort melerte i setet, som gir en fin kontrast til rommet, de får en passe tyngde som skaper en helet sammen med rommet og kunstverket til Kjell Nupen.
Det er kun i noen av møblene og i enkelte rom at det er tilført sterkere farger i interiørene. De forskjellige fargene i møterommene som ligger i kjernen av bygget, er valgt for at det skal være lettere å orientere seg mot disse. Her er det også valgt avdempede fargevalører slik at de ikke blir for dominerende. Rom som dette, der det er mer utstrakt fargebruk, gir brukerne tilgang til de kontraster i farger, som øyet ofte er litt avhengig av i løpet av dagen. Disse fargene kan også assosieres med farger mange benytter i hjemmet. Dette kan være fordelaktig når publikum skal møte det offentlige, for kanskje å snakke om personlige saker.
Tekstilene i møblene har farger i røde og gråblå toner som harmonerer med det øvrige fargevalg. I mottaket / servicekontoret har den avdempede gråblå fargen på stolene vært viktig, slik at den ikke kommer i konflikt med de røde jakkene personalet bruker.
Generelt kan man si at materialer, farger og møbler er valgt med tanke på at de må kunne utstråle modernitet i mange år fremover. Målet har derfor vært å skape interiører med et fremtidsrettet utrykk, tilpasset mange forskjellige brukergrupper.
|
|
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |