Her sett fra syd, langs Henrik Ibsens veg mot terminalbyggets adkomstområde.
Foto: Byggenytt
Arkitektonisk idé og hovedgrep
Det er av hensyn til de virksomheter som allerede er etablert på flyplassen Oslo Lufthavn Eiendom AS har oppført kontor- og servicebygget i overgangssonen mellom terminalen og driftsbebyggelsen.
Dette bygget er 1. trinn i tenkt utbygging og rommer i hovedsak lager-, kontor- og administrasjonslokaler. Videre rommer det servicefunksjoner, ikke bare for de som har sin arbeidsplass der, men også for øvrige ansatte på flyplassen. Bygget vil dermed bli et viktig møtested i flyplassens indre liv. Bygget vil også få en viktig publikumsrettet funksjon ved at det i tillegg rommer et kurs- og konferansesenter.
Som kurs- og konferansesenter må bygget oppleves som utadrettet og enkelt tilgjengelig enten den besøkende kommer fra terminalen eller med bil. Det samme gjelder også for ansatte enten de har sin arbeidsplass i terminalbygget eller driftsbebyggelsen. Med så mange og varierte funksjoner har det også stor betydning at det internt i bygget er enkel, grei og oversiktlig adgang til, og forbindelser mellom de ulike aktivitetene.
Ved siden av de overordnede retningslinjer for bygging på flyplassen og det omliggende bygningsmiljø har behovet for enkel og oversiktlig tilgjengelighet vært et viktig utgangspunkt for oss i valg av utbyggingsmodell og for utforming av anlegget.
På samme måten som i den øvrige del av flyplassanlegget har vi ønsket at hovedlinjene i trafikkmønsteret klart skal gjenspeile seg i byggets organisering og uttrykk.
Selv om den nye bebyggelsen ifølge overordnede retningslinjer for utformingen av Oslo Lufthavn er gitt en selvstendig utforming både i forhold til terminalbygget og driftsbebyggelsen, mener vi også at det har vært naturllig å knytte utforming og uttrykk opp mot den veksling mellom teknologisk strenghet og disiplin på den ene side og poetisk mykhet på den annen side som preger blant annet terminalbygget og hotellet.
Anvendt på en karakteristisk måte i forhold til byggets funksjon, tomtens geometri og trafikkmønster mener vi det var det riktige utgangspunkt for å ivareta ønsket om egenart kombinert med at bygget også skal være en naturlig del av flyplassens helhetlige miljø.
Med utgangspunkt i ønsket om å knytte bygget så nært opptil terminalen som mulig og det aktuelle trafikkmønsteret har vi konkludert med at bygget ved siden av publikumsadkomst fra en sentral plass mellom de to byggetrinnene også har en egen inngang henvendt mot terminalen.
Tyngdepunktet i dette fotgjengernettet blir plassen/plazaen mellom de to byggetrinnene. Her møtes trafikken til og fra terminalen, parkeringshusene og driftsbebyggelsen men med egen inngang mot nord blir forbindelsen gjennom det nye bygget en naturlig «short cut» med god tilgjengelighet til servicefunksjonene for trafikk til og fra terminalen.
Ved å ha utformet forbindelsen som en gate kan de ulike aktivitetene organiseres på en oversiktlig måte i forhold til naturlige trafikklinjer, slik vi blant annet allerede kan avlese de gjennom den uformelle stien langs kulverten.
Det å integrere de ulike aktivitetene i en slik åpen løsning bør imidlertid kunne resultere i et utfordrende og stimulerende miljø. Da vi tror dette på sikt er til beste for den enkelte og de virksomheter som skal være der har vi valgt å satse på en løsning med fysisk og visuell kontakt mellom de ulike aktiviteter.
Ut fra ulik grad av offentlighet og behov for tilgjengelighet er kantinen og andre viktige servicefunksjoner lagt til 1. etasje, kurs- og konferansesenteret til 2. etasje og kontorvirksomheten til de øvrige etasjer.
Små nyanser i et ellers flatt landskap og behovet for å skille servicetrafikk fra persontrafikk underbygger dette. Fra terminalen stiger veien svakt opp mot området. Ved å forlenge denne stigningen inn på området var det naturlig å legge inngangen til 2. etasje. På denne måten har 1. og 2. etasje mere likeverdig betydning.Selv med et slikt trafikkalt og landskapsmessig hovedgrep kunne selve bygget utformes på en rekke ulike måter.
For oss har følgende vært viktig:
• Bygget og bebyggelsen skal på lik linje med for eksempel hotellet kunne oppfattes som et viktig, «identifisérbart» sted.
• De enkelte funksjoner har en naturlig utforming og god plassering.
• De enkelte aktiviterter har en rasjonell og fleksibel utforming, særlig gjelder dette kontordelen.
• Utformingen skal være rasjonell i bygging og drift.
Med utgangspunkt i den visuelle situasjon, støy, trafikkbilde og geometri har dette ført til at vi har valgt å legge hovedtynbgden av bygningsmassen mot øst, og samtidig utforme deler av denne som en rygg i anlegget.
Ut fra funksjonelle behov (variasjon i bredde i kontorarealer) og geometri har vi valgt å skildre denne siden som en buebevegelse.
På denne måten lukker vi kanskje bebyggelsen noe mer mot driftsbebyggelsen enn en har sett for seg. Vi mener imidlertid at denne mere vestvendte orientering er en naturlig konsekvens av anleggets økte eksterne betydning gjennom konferansesenteret. Selv om vi også ser andre måter å visualisere på så mener vi at utformingen som helhet ivaretar våre hovedmål om et anlegg preget av tilgjengelighet, funksjonalitet og identitet på en klar måte.
Situasjonsplan og adkomster
Adkomst for servicetrafikk er fra øst, mens hovedadkomsten for persontafikk er fra vest.
Ved siden av den «nye» inngangen fra nord er det lagt opp til en mest mulig likeverdig adkomst fra vest eller øst for persontrafikken til den sentrale adkomstplass mellom de 2 byggetrinnene. Plassen formidler trafikken til akitivitetene i de nye byggene og videre til driftsbebyggelsen.
Når vi har valgt å åpne plassen mere vestover enn mot øst henger dette som før nevnt sammen med betydningen av trafikken til møte- og kongressenteret, men det er også begrunnet i sol- og utsiktsforholdene fra det vi mener er en gunstig kantineplassering.
Nedkjørselsrampe til kjeller er lagt mot syd/øst ved siden av lager i den delen som er nå er bygget vil den dermed også kunne betjene et P-anlegg under adkomstplassen og 2. byggetrinn på en effektiv måte.
Mens terrenget mot øst/flysiden nærmest følger fast høyde/flyplassplanet (ca. kote 240) er bildet mere variert mot vest. I nord stiger terrenget oppover mot 2. etasje mens det lenger sør faller ned mot plan 1/hovedadkomstplanet på ca. kote 203.
Denne lille terrengvariasjonen er søkt forsterket for å understreke karakteristiske kvaliteter i anlegget. Mot vest og nord er terrenget trukket opp slik at 1. etasje fremstår som en sokkeletasje både for å skape likeverdig adkomst til 2. etasje og for å dempe høydevirkningen av bygget fra adkomstsonen.
I den sentrale delen av dette området varieres bygningsuttrykket vertikalt slik at de 2 nedre etasjene oppfattes som mere åpne med vekt på god kontakt ute/inne. Hele denne siden er gitt et grønt preg med beplatning i tråd med bebyggelsesplanens intensjoner. Dette preget forsterkes ytterligere mot parkeringsarealer i sør.
Organisering og planløsning
Bygget er organisert om en indre glassgård/gate. Med hovedinnganger på plan 1 og plan 2 er dette byggets hovedetasjer og de mest utadrettede og besøkte funksjoner er lagt hit. På plan 1 finner vi de viktigste servicefunksjonene som i hovedsak retter seg mot ansatte på flyplassen. Rundt et indre torg og delvis som del av det finner vi kantinen og eventuelle lokaler for viktige funksjoner som bank, post, dagligvarer. Kantinen ligger i det syd-vestre hjørnet i åpen forbindelse med adkomstplassen. Servicefunksjoner som lege, tannlege, fysioterapi og frisør har en noe mer tilbaketrukket plass i det syd-østre hjørnet.
En markert hovedtrapp mot nord leder opp til kurs- og konferanseavdelingen som ligger i 2. etasje med lobby og fellesarealer i åpen forbindelse med torget i 1. etasje.
De fire øverste etasjene er i sin helhet kontorlokaler. Utformingen og spesielt adkomstorganiseringen til disse er preget av de svært varierte kravene til størrelse på og mulighetene for variasjon i bruk av disse lokalene. Flesteparten av kontorene har adkomst fra heis og trapp rett vest for hovedtrappa mellom 1. og 2. etasje, men det er også adkomst fra trapp og heis ut mot adkomstplassen i syd. På denne måten er det mulighet for oversiktlig adkomst til et svært variert spekter av leiefohold.
Materialer ute og inne
Bruk av naturstein, betong, stål, tre og glass på en måte som fremheves av materialenes egenart preger terminalbygget. I driftsbebyggelsen er også teglen fremtredende. Ellers setter en bevisst bruk av gråtoneskalaen sitt klare preg på anlegget. Vi ønsket i hovedsak å videreføre denne linjen og virkemiddelet for å aksentuere bygget og de ulike områder blir dermed bevisst kontrastering mellom ulike materialer og ulik bearbeidingsgrad.
Denne holdningen kan sees som et uttrykk for vår vilje til å spille på kontraster som • tung - lett
• rå - bearbeidet
• mørk - lys
• åpen - lukket.
Konkret er dette benyttet på følgende måte:
Mens fasadene mot øst har en lukket karakter, som en rygg, understreket ved vinduspartier i veggskiver med bærende karakter har fasadene i adkomstsonene i hovedsak et lettere uttrykk understreket ved større vindusåpninger, mere foredlet materialbruk og transparens. Glass og metallspiler som spiller en sekundær rolle i østfasadene, er de dominerende materialer i disse områdene.
Veggskivene som er utført i prefabrikert betong danner sammen med dekkemarkeringer og søyler byggets basisuttrykk, mens de supplerende konstruksjonene i glass og metall foredler det. Med balansen mellom ulik type materialbruk mener vi anlegget på en selvstendig måte vil knytte seg til uttrykk og materialbruk i den øvrige senterbebyggelsen på Gardermoen.
I fasadene mot det indre gårdrom fortsettes det lette uttrykket samtidig som det forsterkes gjennom luftige broer i stålkonstruksjon. Gulvet i dette offentlige rommet er ved bruk av naturstein/skifer understreket som en del ac flyplassens bakkeplan men i kurs- og konferanseavdelingens lobby og gangsoner er det en naturlig overgang til parkett. Parkett er også benyttet i møterom og auditoriet, og også i øvrige etasjers kontorarealer og i felles kommunikasjonsområder.
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |