Fra transformatorverksted til undevisningsanstalt
Hovedinngangen til Arkitekthøgskolen skjer gjennom eksisterende port fra Maridalsveien. Fra gårdsrommet er hovedadkomsten for besøkende og studenter/ansatte under broen som rommer gjennomgåelsesrommene.
Fotoer: Byggenytt
Maridalsveien 29, Gnr. 218, Bnr. 113 i Oslo ble bygget i 1936 som verksted og lager for Oslo Lysverk (nå Oslo Energi). Arkitekt var Oslo Byarkitektkontor ved Harald Eng.
Bygningen ble oppført i teglforblendet betong. Bygningen har rene kubiske former, store vinduer og et bæresystem med søyler og dekker som gir mulighet for fleksibel bruk. Bygningskomplekset består av fire bygninger i tre etasjer rundt et gårdsrom. Prosjektet omfatter rehabilitering og opprustning av ca. 10.860 m2 av bygget.
I 1998 arrangerte Statsbygg en åpen prosjektkonkurranse om ombygging av Oslo Energi’ s transformatorverksted i Maridalsveien 29, for innpassing av Arkitekthøgskolen i lokalene.
Utkastet med motto DYNAMO CUBA, presentert av arkitektene Jarmund/Vigsnæs AS vant. Vinnerutkastet viste en klar arkitektonisk holdning til prosjektet hvor enkel arkitektur konverterer et verkstedbygg til en velfungerende forsknings - og utdannelsesanstalt.
Prosjekteringegruppen har bestått av;
• Arkitekt:
Jarmund/Vigsnæs AS, Oslo
• RIB:
AS Frederiksen, Oslo
• RIV:
Ingenia AS, Oslo
• RIE:
Kaare Skallerud AS, Drammen
Prosjektet bygger videre på den identitet og kvalitet som kjennetegner det eksisterende bygget samtidig som bygningens 1. etasje forsterkes med et nytt byggemateriale som samtidig bringer lys ned i etasjen. Det er beholdt en åpen løsning mot Akerselva ved at tidligere gjerde fjernes og gårdsplassen ombygges med åpenhet mot parkanlegget og elven. Valg av nye glassfasader gir godt lys inn i bygningen samtidig som innebelysningen om vinteren gir preg av romslighet og varme mot gårdsplass
Prosjektet har fra første presentasjon hatt en meget stram økonomisk ramme slik at det var nødvendig å foreslå reduksjoner.
Det er etablert et logisk skille mellom mykt gress og fast underlag på bakkenivå. Videre er grøntarealet ført opp via gresstrapp og skråning til gressarrondering av dekke over 1. etg.
Det er lagt stort arbeid i å beholde den bygningsmessige kvaliteten i prosjektet ved reduksjon av kostnadsrammen, noe vi mener å ha lykkes med.
Bibliotek, IT -undervisning og verkstedfløy utnytter den eksisterende bebyggelse på maksimal måte, samtidig som de samme funksjonene er store nok til å utnytte arealet.
Hele 2. etasje er utnyttet til undervisning. Valgt løsning skaper god kontakt mellom tegnesalene og støttefunksjonene som er punktplassert . Åpne broer og gallerier med glassfasader gir en moderne og spennende løsning med fargespill gjennom ulike glassfarger. Den nye broen gir anlegget en ny fasade mot hovedinngangen og gårdsplassen.
3. etasje er i sin helhet ombygd til kontorer for administrasjon og vitenskapelig ansatte. I hovedsak cellekontorer med mulighet for «landskap» ved åpning av hel glassvegg/dør mot korridor.
Arkitekturen er nøktern og til dels røff kombinert med kalkblåst rå betong og stål/glass mot hovedbygning i tegl.
Løsningen gir korte kommunikasjonslinjer mellom alle deler av skolens organisasjon.
Hovedinngangen til Arkitekthøgskolen skjer gjennom eksisterende port fra Maridalsveien. Fra gårdsrommet er hovedadkomsten for besøkende og studenter/ansatte under broen som rommer gjennomgåelsesrommene. Varelevering og nødvendig avfallshåndtering skjer langs gårdsrommets vestre avgrensning.
Alle skolens større fellesfunksjoner er samlet i 1. etasje, med kort og direkte adkomst. Til 2. etasje er det montert to heiser supplert med to åpne trappeforbindelser. 2. etasje inneholder samtlige tegnesaler med støttefunksjoner. Den U-formede kommunikasjonslinjen rundt øvre gårdsrom gir direkte broadkomst til alle saler. Store grupperom er løftet ut av tegnesalorganiseringen, og knyttet til broen som sammenbinder 2. etasjes kommunikasjonsmønster. 3. etasje omfatter alle nødvendige kontorer organisert langs midtkorridor mellom eksisterende trapperom.
7 ventilasjonsaggregater er montert som «svevende» kuber på taket.
Søknad om rammetillatelse for riving, rehabilitering og nybygg ble innsendt i oktober 1999. Det ble her redegjort for de spesielle forhold som prosjektet måtte inkorporere i sine byggeplaner. At eksisterende bygninger er oppført i tegl med en del vinduer i 1. etasje som er montert i metallrammer med enkle glass. At teglfasadene er undersøkt og med det resultat at teglsteinen ikke er frostbestandig. En eventuell etterisolering på innsiden av veggene vil kunne skape et problem da duggpunktet vil bli flyttet innover i konstruksjonen. Beslutningen om å ikke foreta etterisolering av teglsteinsveggene ble delvis kompensert med at en solid etterisolering av gulv og dekker ble utført tilsvarende at effektbehovet ble redusert til 50% av behovet som var før rehabiliteringen startet.
I områder med enkle vinduer montert i metallrammer er det supplert med nye varevinduer på innsiden av vindusfeltene.
Riving
Det ble utarbeidet en egen riveentreprise som i anbudskonkurranse ble gitt til Rivningsspesialisten AS. Rivearbeidene ble påbegynt i februar 2000 for ferdigstillelse innen 15. juni 2000. Fordelen med egen riveentreprise var innlysende da all tung riving av betong, asfalt, faste innredninger og teknisk utstyr var rever og fjernet før andre entreprenører påbegynte sine arbeider.
I riveentreprisen var også innlagt kalkblåsing av betongflater som er valgt skal stå som rå betong i ferdig konstruksjon med kun støvbehandling. Ferdig betongflate viser datidens rå betong med de feil og mangler som oppsto ved delvis synlig armering, steinreir i betongflaten og segregering i betongen. Noen få søyler var så skadet etter utsatt vann og korrosjonspåvirkning at de måtte skiftes. Bortsett fra skjevheter var dekker og søyler generelt intakt.
Entreprise for bygningsmessige arbeider og tekniske installasjoner ble utsendt på åpen anbudskonkurranse i februar 2000, med evaluering og innstilling i mai 2000.
Følgende entreprenører ble valgt:
• K202 Bygningsmessige arbeider:
AF Ragnar Evensen AS, Oslo.
• K203 Frittliggende nettstasjon:
PA Entreprenør AS, Oslo.
• K301 Røranlegg:
Brattås Rør og Sveis AS, Greaker.
• K302 Luftbehandlingsanlegg:
L. S. Solland AS, Oslo
• K401 Elektriske anlegg: Erik Skogen AS, Oslo (nå National Elektro AS).
• K601 Heisanlegg: Access Heiser AS, Hamar.
Bygningsmessige arbeider kom først i gang etter sommerferien 2000 med oppstart på grøfter for ventilasjonsføringer i grunn. Under gravingen ble det funnet rester av slagg og trekull. Disse restene kan stamme fra en smeltehytte som sto i området mellom Maridalsveien og Akerselva og som var i drift i perioden 1520-1540. Byantikvaren har gjort de nødvendige undersøkelser i de to områdene som var registrert med slagg før tilbakefylling.
Fjernvarme
Det ble inngått avtale med Viken Energinett 15. juni 1999 om levering av fjernvarme til bygningen. I bekreftelsesbrev, datert 17. november 1999 skulle fjernvarme opprinnelig leveres for tilknytning 1. mars 2001. Noe forsinket ble fremføring av varmeledninger påbegynt ca. 25. mai 2001 og tilkobling ble gjort tidlig i august med fremføring av vann først 20. august 2001 slik at prøvedrift ikke kunne gjøres før innflytting.
Ny nettstasjon
Etter en lengre intern diskusjon om plassering av nettstasjon i bygningen og mulig skadelig strålingsfare i studentområdet ble det besluttet å bygge ny frittliggende nettstasjon ved Maridalsveien. Arbeidene er utført av PA Entreprenør AS. Bygningen forsynes med driftsspenning 400 volt TN-S
Byggefasen har vært meget kort. Med oppstart etter sommerferien 2000 og kontraktsfestet ferdigstillelse 15. juni 2001 er byggetiden kun 10 måneder.
Dette tilsvarer en månedlig produksjon på ca. 14.0 millioner kroner. I et stort og kompleks bygg har dette skapt til dels kollisjon mellom de utførende for gjennomføringen av sine entrepriser.
Den tidsmessige margin fra kontraktsfestet ferdigstillelse til skolestart 27. august 2001 kom godt med. Det ble arbeider med stor innsats gjennom hele sommerferien for å kunne nå en ferdigstillelsesgrad tilfredsstillende krav til midlertidig brukstillatelse.
Den valgte arkitektoniske løsningen med nybygg i stål og glass og avanserte tekniske installasjoner påførte de enkelte entreprenørene arbeidsmengder som de selv til tider undervurderte arbeidsmessig. Dette førte til en intens sluttspurt for samtlige entrepriser.
Prosjektet er gjennomført som byggherrestyrte sideentrepriser hvor Statsbygg’s byggeleder har hatt koordineringsansvaret for entreprisene.
Til tross for en del komplikasjoner i gjennomføringsfasen fremstår den nye arkitekthøgskolen som en moderne og funksjonsmessig anstalt med rommelige tegnesaler, moderne tekniske løsninger og fleksibilitet som kreves til moderne og effektiv undervisning.
Beliggenheten med fri passasje til parkområde langs Akerselva er unik tatt i betraktning at eiendommen ligger sentralt i Oslo.
 |
 |
| Lars O. Silseth |
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |