Å fortolke et steds sjel
Kjell Lund født i 1927 (80 år sommeren 2007), utdannet ved NTH i 1950 og har siden satt synlige spor i norsk arkitekturhistorie. Ved siden av å tegne en rekke hus som har vakt stor oppmerksomhet, også internasjonalt, har han undevist ved NTH og AHO, vært redaktør for Byggekunst og Arkitektnytt, og skrevet en rekke fagartikler om arkitekturens rolle i bred forstand ("Arkitekturens oppgave er å tolke den eksistensielle situasjon av å være underveis i tiden og i rommet").

Kjell Lunds allsidighet er stor. Han har komponert og fremført en serie barnetimer for de minste i NRK 1958, med ca. 20 viser, hvorav 8 utkom på EP (nyinnspillinger på CD i 1966). Han har skrevet sangboken "Her kommer guttemusikken" og barneboken "Pål og Gro på Maihaugen".

Kjell Lund er Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Av Jan Carlsen

Alder er et relativt begrep; noen bygninger eller personer kan ha en lang fartstid bak seg og likevel fremstå som forbløffende aktuelle og nyskapende.

Min samtale med den faglig aktive og kulturelt samtidsengasjerte arkitekten Kjell Lund - som fyller 80 år neste sommer – fant sted i hans selvtegnede enebolig fra 1964, en modernistisk «hule» i Liaskogen like ved Bogstadvannet vest i Oslo. Huset blir fortsatt besøkt av kolleger fra inn- og utland, som vil se dette Evige Arkitekturens Mirakel. Jeg ble vist omkring i den intimt dimensjonerte og spartansk konstruerte bygningen, oppført i tre med en kjerne av betong, før intervjuet begynte.

Det burde være unødvendig å opplyse Byggenytts lesere om at Kjell Lund var den ene av de to gründerne i det legendariske kontoret Lund & Slaatto Arkitekter, sammen med Nils Slaatto, før han for tre år siden trakk seg ut av bedriften og startet en liten tegnestue sammen med Halgeir Kårstein (utdannet ved NTH i 1980). I en viss hektisk periode hadde Lund & Slaatto omlag 120 ansatte, den gang de tegnet store og kompliserte byggverk som blant annet Norges Bank, Veritas-bygningene og ombyggingen av Kreditkassen på Majorstua.

– Arbeidet med komplekset Norges Bank holdt jeg på med i nitten år, totalt sett, det sier litt om hvor omfattende en byggeoppgave kan være.

– På den annen side tegnet dere små arkitektoniske perler som den stedsvennlige og tidløst vakre Ål-hytta, hvor også arkitekt Jon Haug medvirket, det prefabrikerte hyttesystemet fra 1966 som fremdeles – i mine øyne – burde danne forbilde for hyttebyggingen i den norske fjellheimen.

Andre kjente Lund & Slaatto-byggverk – bare for å nevne noen – er «debuten» Asker rådhus, St. Hallvard kirke og kloster, kulturhuset i Stavanger, studenthuset Chateau Neuf, flere kirker og klostre, VG-huset samt det glassoverdekte Vernebygget på Domkirkeoddden i Hamar.

Kjell Lund ble født i Lillehammer i 1927, på et tidspunkt da pionéren Lars Backers tegnet sine banebrytende funksjonalistiske byggverk i Oslo som f.eks. Ekebergrestauranten, og satt som talentfull yngling på Maihaugen og lagde frihåndsskisser av bygningsarven. Slekten på farssiden var håndverkere i fem-seks generasjoner, fortalte Lund i en intervjuserie jeg hadde med ham i Arkitektnytt i 1999-2000), og «der lå Maihaugen som en åpen skole i norsk byggeskikk», samtidig som familien bodde i et funkishus ved Mjøsa og bidro til å øke forståelsen for den nye arkitekturstilen som hjemsøkte landet vårt i tredveårene.

Etter forberedende ved universitetet i Oslo, hvor han også fulgte forelesninger i kunsthistorie, begynte han ved arkitektavdelingen på NTH i Trondheim og gjorde sin diplomoppgave i 1950. At han i de første år etter endt utdannelse var medlem av Visens Venner, og lagde en rekke barneprogrammer i radioen med egne visetekster og melodier, blant annet «Her kommer guttemusikken», sier sitt om Kjell Lunds allsidige begavelse.

– Da du viste meg omkring i St. Hallvard kirke og kloster på Enerhaugen for fem-seks år siden, og fortalte om den unike bygningens tilblivelse, opplevde jeg at du – som hovedansvarlig for prosjekteringen – hadde lagt hele din kreative sjel i planløsningen og formgivningen. Er det fortsatt slik, i moden alder, hver gang man tegner et hus?

– Man er kanskje ikke like energisk, svarer Kjell Lund, men i prinsippet foregår prosessen på samme måte. Jeg kan våkne grytidlig med en idé i hodet, og lister meg ut av soverommet for ikke å vekke min kone, og setter meg ned og rabler noen streker på et stykke papir. Hvordan den kreative mekanismen foregår, er stadig et mysterium for meg, må jeg innrømme.

– Pablo Picasso skapte enestående vitale bilder helt fram til han avled som 92-åring i 1973.

– Så lenge vi får beholde helsen, og for øvrig lever et normalt liv, tror jeg ikke det er alderen det står på. Sammen med min kompanjong Halgeir Kårstein og en ansatt assistent, er jeg i full sving med flere oppdrag, underlig nok er to av prosjektene geografisk lokalisert i min fødeby Lillehammer.

Kjell Lund beretter om en boligregulering midt i Storgata i Gudbrandsdalens «hovedstad», et oppdrag kontoret fikk i konkurranse med blant annet Snøhetta, der det skal bygges omlag 75 boliger tilpasset arkitekturen i det fine sentrumsstrøket, men vel og merke uten å herme den tradisjonsrike bebyggelsen som ble omsorgsfullt opprustet i forbindelse med OL i 1994. Et positivt samarbeid med et entreprenørfirma inngår i realiseringen av konseptet, understreker Lund.

– Og det andre oppdraget på hjemlige trakter?

– Der dreier det seg om 75-80 boenheter på et område litt utenfor sentrum, i Storgatas forlengelse, og vi presenterte løsningen for vår oppdragsgiver i slutten av september. Prosjektet ble godt mottatt av kommunen, grunneieren og entreprenøren – arkitektur er jo et teamwork – og for oss består utfordringen i å kombinere nytt i gammel, å utvikle moderne tematiske variasjoner innenfor en eksisterende bygningsstruktur.

– Etter hva slags prinsipper skjer dette.

– Vår ambisjon er å fortolke, forklarer Kjell Lund, å dikte videre ut fra stedets arkitektoniske og landskapsmessige sjel. Vanskeligheten går her – som så ofte ellers – ut på å skape livskraftige relasjoner til den bestående funksjonelle og estetiske topologien i Lillehammer.

I tillegg tegner det vesle kontoret på to prosjekter til, får undertegnede vite. Et såkalt Bok & blues-hus på ca. 4500 kvadratmeter som skal bygges på Notodden, i kommunal regi, det blir en annen type bibliotek enn man er vant til, med forskjellige funksjoner – utover boksamlingen – som studieplasser, øvingsrom, lesesaler m.m. Tomten vender seg mot sjøen i et ekspansjonsområde for sentrum, hvor kontoret også har tegnet et boligområde.

Og deretter nevner Kjell Lund en helt spesiell arbeidsoppgave – påbegynt for et par år siden som går ut på å tegne et Hospice-senter, beregnet for mennesker som er døende men får ha familie og venner boende i samme bygning, beliggende på en praktfull tomt i Rælingen. Betjeningen er tverrfaglig, hjemmet skal eies og drives av en privat stiftelse etter et mønster man har utviklet i USA.

– Og alt dette makter du å arbeide med, vel femti år etter at du startet din praksis som arkitekt, først som ansatt hos Nils Holter og med eget kontor sammen med Nils Slaatto fra 1958?

– Tempoet er jo ikke det samme som før, men i og med at Kårstein tar seg av mye av det administrative får jeg en friere rolle og tegner mye hjemme.

- Arkitekturen er i endring, sies det. Hvordan oppfatter du det nye som skjer, hvilken vei går byggekunsten?

– Jeg tror at yngre arkitekter har lettere for å frigjøre seg fra mange av klisjéene og er mer utfordrende, ikke så forutsigbare som eldre kolleger. De har andre faglige referanser enn sine forgjengere.

- Har du noen eksempler å henvise til?

– Jensen & Skodvin Arkitektkontor er spennende, avslutter Kjell Lund. - Både Mortensrud kirke i Oslo og Tautra-klosteret i Trondheimsfjorden har en formgivning og materialbruk som kan ta pusten fra en. Og Snøhetta gjør også mye for å flytte grenser. Jeg besøkte biblioteket i Alexandria, og kom dit etter en båttur på Nilen, det ble en betagende opplevelse på linje med Jørn Utzons opera i Sydney.

Klikk for større:
Alle bilder i intervjuet, bortsett fra modellfotoet nederst, er utlånt av Lund og Slaatto Arkitekter.